Valgkamp i terrorens tid

Store mengder blomster og lys er lagt ned ved Utvika Camping der mange av ungdommene fra Utøya ble berget i land under det dramatiske angrepet på AUFs sommerleir 22. juli. Foto: Kristoffer Øverli Andersen / Scanpix .

Store mengder blomster og lys er lagt ned ved Utvika Camping der mange av ungdommene fra Utøya ble berget i land under det dramatiske angrepet på AUFs sommerleir 22. juli. Foto: Kristoffer Øverli Andersen / Scanpix .

Av og
Artikkelen er over 9 år gammel

Vestfold har knapt fått tid til å bisette tre, samfunnsengasjerte tenåringsjenter etter massakren på Utøya før valgkampen sparkes i gang. Hvordan skal vi forholde oss til den?

DEL

Tre umistelige er mistet. Tre unge kvinner er borte – drept av en ond mann som ønsket å ødelegge demokratiet Norge.

Tilbake sitter familier og venner i bunnløs sorg. Vi andre, vi som ikke er direkte berørt, kan bare støtte og trøste. Vi kan tilby en hånd å holde i, en skulder å gråte på, nærvær og varme.

For å gi oss tid til nettopp å delta i sorgen har politikerne i fellesskap utsatt valgkampen. Selv om stortingsrepresentanter fra flere partier ifølge Aftenposten vedgår at lysten på valgkamp øker, har partisekretærene fra samtlige partier satt foten ned for debatt om skoler, veier og innvandring og integrering.

Heldigvis.

Samtidig kryper hverdagen sakte innover storsamfunnet. Vi skal leve videre, bygge et enda bedre Norge. Vi skal, som statsminister Jens Stoltenberg gjentar og gjentar, møte terrorismen med enda mer åpenhet og enda mer demokrati. Men hva betyr det? Hvordan skal vi ta fatt på den oppgaven?

Det tror jeg ingen helt vet i dag. Mange snakker med rette varmt om roserevolusjonen som har preget gater, torg, kirker og moskeer over hele landet siden 22. juli, men vi har en enorm oppgave foran oss den dagen sorgen, sinnet og solidariteten på nytt blekner. Hvordan skal vi da bygge videre på løftet «aldri mer 22. juli»?

Årets valgkamp blir første prøvestein i så måte. Debatten blir trolig dempet – veier og skoler blir bagateller satt opp mot liv og død – men like fullt trenger vi meningsbrytning mer enn noen gang.

Den største utfordringen blir trolig å avstemme retorikken til et nytt Norge. Dessuten må ikke Anders Behring Breivik avskrives som en ensom ulv som har levd isolert fra virkeligheten. Intet ville glede krefter ytterst til høyre mer. Terroristen har suget til seg næring fra miljøer i hele Europa, og deres likesinnede finnes også i Norge.

Sågar i lille Vestfold.

Breivik må av samme grunn heller ikke ties i hjel, slik så mange nå virker å ønske. Det er grunn til å merke seg Fellesforbundets Jon Balas’ ord i siste, norske utgave av Le Monde diplomatique: «Terroren ville vært utenkelig uten en ideologisk overbevisning, og selv om Breiviks oppkok er unikt i sin sammensetning, inneholder det sentrale elementer som deles av så mange at vi er nødt til å forholde oss til det politisk.»

Men bare tanken på å sette det uforståelige inn i en forståelige politisk ramme, virker på mange i dag uutholdelig. Veien til mer åpenhet kan derfor bli tyngre enn vi aner.

Den logiske konsekvensen av en slik tanke er nemlig at vi må forsøke å skape en dialog med mennesker som ikke evner eller ønsker å høre annet enn sin egen stemme. Miljøer som nekter å høre på motargumenter, må åpnes opp. Personer som føler seg skviset ut av debatten fordi alle «vi andre» ikke orker deres forkvaklede meninger, må inviteres inn i dialogen. Uten at vi blir naive, må ekstremister få slippe til. Eller som man nå sier i AUF: «La deres meninger få komme frem, så skal vi debattere dem i stykker» Og nettopp fordi så mange følelser settes i sving i meningsbrytning med ekstremismen, må den møtes med faktabasert debatt.

Tønsbergs Blad kommer til å ta den oppgaven på alvor. Og det allerede i denne valgkampen. Vi kommer heller ikke i fremtiden til å være en søppelbøtte for meninger som bryter norsk lov og presseetiske regler, men vi vil tenke oss enda nøyere om før vi stenger ute mennesker som ber om å få delta i en åpen, offentlig debatt.

Vi har også, i samarbeid med NRK, tatt initiativ til debatt tre dager til ende i perioden 8.–10. september. Her skal det snekres politikk, debatteres politikk og samtales om politikk. Særlig glad er vi for at AUF spesielt, og ungdomspolitikerne generelt, nekter å la seg stoppe av massakren på Utøya og bomben i regjeringskvartalet. Ungdommen stiller fordi den har forstått at det er viktigere enn noen gang å møte velgerne til åpen debatt.

Vårt svar på terrorisme var roserevolusjon, men ingen revolusjon fjerner motsetninger. Det er heller ikke målet når vi nå skal snekre sammen det nye Norge. Målet er, for igjen å låne Balas’ ord «et mer inkluderende demokrati, der alle føler de kan puste, og hvor uenighet ikke reduseres til fastlåste posisjoner og konspiratoriske beskyldninger om skjulte hensikter.»

God valgkamp. Valget er ditt.

Artikkeltags