Gå til sidens hovedinnhold

Flertall gir forventninger

Artikkelen er over 11 år gammel

Tre målinger denne uken bekrefter en trend: Frp og Høyre har i fellesskapet klatret tett oppunder en oppslutning som ville gitt rent flertall i Stortinget, og de to partiene bytter på å være størst. På TV2-målingen som gjaldt kommunevalg, kom Høyre endog ut med 25 prosent mot Frps 17,5. Dermed bekreftes også den langvarige tendensen til en todeling i det norske velgerlandskapet. KrF og Sp har jevnlig øyekontakt med den sperregrensen som Venstre falt under i fjor høst. Mens regjeringspartienes langsiktige galluptrend bekrefter inntrykket av et tiltakende velgerønske om "forandring"; fjorårets valgseier fremstår som et godt timet blaff.

Blant de mest
interessante observasjoner over tid, er at de to "høyrepartiene" kan holde seg relativt stabilt jevnstore. Tidligere kunne summen være stabil, mens styrkeforholdet mellom dem varierte sterkt. Denne nye jevnbyrdigheten – eller at Høyre ligger noen desimaler over – er med på å berede grunnen for et fremtidig regjeringssamarbeid. Her er det selvsagt mer som må klaffe, atskillig mer. Men utsiktene til en lillesøsterposisjon ville effektivt dempe koalisjonslysten selv hos de mest samarbeidsivrige i Høyre.

I øyeblikket og
i overskuelig fremtid kan Siv Jensen trolig hente noen ekstrapoeng ved å kreve at "Høyre må bli tydeligere" i regjeringsspørsmålet. Mens Erna Solberg på sin side vil være best tjent med på gjenta at de to partiene godt kan samarbeide, men at en bredere borgerlig løsning ikke bør utelukkes. Siste ledd i denne standardsetningen kan imidlertid bli forbikjørt av målingene og/eller for praktiske formål legges død av KrF og Venstres blokkering for et Frp-samarbeid.

Om Frp og Høyre
"forener" sine målingsresultater også i fortsettelsen – hvor langt kan politikken justeres i retning av en fremtidig regjeringsplattform? At det partiet som har det mest ytterliggående programmet i så fall må størst grep for å markere reell vilje, må være hevet over tvil; noen stikkord er handlingsregelen, innvandringspolitikk og klimapolitikk. Noen parallell til den rødgrønnes viljesmarkeringen flere år før 2005-valget, kommer neppe. Men den som vil bygge et alternativ, kan ikke vente i det uendelige med å teste ut de realistiske mulighetene.

Fylte et tomrom

I ungdommen kunne jeg sitte med TV-spill 16 timer i strekk, derfor måtte jeg slutte tvert, forteller Karl Ove Knausgård. Og bekrefter vel dermed det gamle ord om at lediggang er roten til all litteratur.

Kommentarer til denne saken