Mye går bedre i ungdomsskolen etter åtte år med Høyre i regjering. Norske klasserom har flere faglig oppdaterte lærere. Norske elever trives godt på skolen, og er optimistiske med tanke på både egne muligheter og fremtidsutsikter. Men det er fortsatt mange utfordringer i ungdomsskolen som må løses:

* Mange elever er under kritisk grense i lesing, skriving og regning når de starter i 8. klasse, og mange går ut av ungdomsskolen med et så svakt utgangspunkt at de har liten sannsynlighet for å fullføre videregående opplæring.

* Det er betydelige kjønnsforskjeller i elevenes resultater, og det er et stort sprik mellom elevenes faglige nivå på ungdomsskolen.

* Det er for høyt fravær hos en stor elevgruppe på ungdomsskolen, og elevers motivasjon og opplevelse av mestring faller på ungdomsskolen.

* Gir ikke elever en god nok forberedelse til videre utdanning, særlig inn mot yrkesfag.

Høyre vil skape en mer praktisk og variert ungdomsskole der alle elever opplever mestring og læringsglede, og som gjør elevene godt forberedt på videregående opplæring. Derfor har Høyre lagt frem et forslag til en helhetlig ungdomsskolereform på Stortinget med 80 tiltak til hvordan vi kan skape en ungdomsskole med kunnskap, kvalitet, mestring som holder på motivasjonen, og som ser og utfordrer hver enkelt elev.

LES OGSÅ: Greveskogen-elever klare for finalen: – Fremtiden ser lys ut

Tidlig innsats er nøkkelen

Ungdomsskolen er en avgjørende tid for elevenes faglige og sosiale utvikling. Dessverre klarer ikke skolen og samfunnet rundt å sikre at alle elever lærer, trives og utvikler faglig og sosial kompetanse til å klare seg i videre opplæring og arbeid. For at flere skal fullføre skolegangen må innsatsen settes inn tidligere. I Tønsberg kommune har vi fått en forvaltningsrapport om spesialundervisning som viser at vi ikke er gode nok på tidlig innsats, og at vi fanger opp altfor mange barn og unge med ulike behov altfor sent i skoleløpet. Tidlig innsats er nøkkelen for flere elever skal komme gjennom skoleløpet.

LES OGSÅ: Mathea og Lavin har fått bedre selvtillit og resultater: – Alle skoler burde ha et slikt tilbud!

Tidligere i januar besøkte partileder Erna Solberg og jeg Revetal ungdomsskole. Der møtte vi elevene Lavin og Mathea, som går på skolens alternative opplæringsarena, Styrkeklassen. De fortalte oss at alle skolene burde hatt en slik alternativ opplæringsarena. Det er vi i Tønsberg Høyre enige i. Derfor er vi glade for at et flertall i kommunestyret før jul stemte for vårt forslag om å se nærmere på skolenes behov, slik at flere skoler kan få muligheten til å tilby det samme. Det er tilpasset opplæring i praksis, og det vil gi en mer praktisk og variert ungdomsskole, hvor elevene blir bedre forberedt til videregående opplæring.

LES OGSÅ: Katastrofale mobbetall i Tønsberg

For mange dropper ut av videregående

En skole med mestring og læringsglede for alle elever er Høyres mål og vi vet at det er en klar sammenheng mellom elevers resultater på ungdomsskolen og sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring.

Dagens ungdomsskole fremstår for mange i for stor grad som en forberedelse til en akademisk utdannelse, i mindre grad som en god forberedelse til de yrkesfaglige utdanningene. Alle trenger gode grunnleggende ferdigheter, men både undervisningsform, valg av fag og god rådgivning har betydning i det å skape en ungdomsskole som forbereder like godt til yrkesfag som til studieforberedende. Skolen og rådgivningstjenesten er sentrale i å sørge for at elevene er trygge på sitt faglige grunnlag, sine styrker og interesser, og ha tilstrekkelig informasjon om videre utdannings- og arbeidsmuligheter.

Da må vi satse på rådgivningstjenesten. Altfor mange elever i ungdomsskolen opplever i dag at de ikke får god nok rådgivning på ungdomsskolen til å ta et godt utdannings- eller yrkesvalg. Da blir det mor som er rådgiveren, og feil valg kan bli resultatet. For å hindre at elevene velger feil og ikke trives med valget de tar, må vi styrke karriereveiledningen på ungdomsskolen, og koble de videregående skolene og næringslivet tettere på karriereveiledningen.

LES OGSÅ: Unyansert om ChatGPT fra kunnskapsministeren

Vi må satse på tidlig innsats, og grunnleggende ferdigheter. Grunnleggende ferdigheter åpner dørene for videre læring, derfor vil Høyre gi skolene plikt til å gi intensiv opplæring eller andre alternative opplæringsformer til elever som sliter med lesing, skriving og regning. Små problemer kan også vokse seg store på ungdomsskolen, derfor vil vi sørge for at tidlig innsats blir et prinsipp gjennom skoleløpet.

Vi vil ha en skole som løfter alle elever, og sikrer sosial mobilitet. Dette sikrer alle elever et best mulig utgangspunkt for videre skolegang og arbeidsliv. Vårt ønske er at flest mulig skal legge seg med en drøm og våkne med et mål.