Videre finner en at nytten av lekser stiger med økende klassetrinn. (Hattie m. fl. 2009) Oppsummeringen beskriver også at foreldrenes involvering i leksearbeidet varierer stort. Spesielt gjelder det et fag som matematikk, ettersom foreldrene ikke alltid er oppdatert i de metodiske strategiene som benyttes, noe som kan skape forvirring og direkte konflikt og negativitet i forhold til lekser. (Partall m.fl. 2008.)

Som om ikke det er nok, viser forskningen til Cooper (2008) og Holte (2016) at lekser kan virke mot sin hensikt dersom elever utvikler strategier for å komme unna lekser, får andre til å gjøre leksene for seg eller opplever fysisk og følelsesmessig utmattelse av lekser.

LES OGSÅ: Selvsagt blir man flinkere av lekser

Mye brukt fortsatt

I Norge gir fremdeles ni av ti grunnskoler lekser. Kanskje i stedet for at elevene får treningsplaner (lekseplaner) for uken som ligger foran dem med definerte mål digitalt eller på papir hver fredag, kan de få en arbeidsplan som beskriver hvilke temaer og mål de skal prøve å nå på skolen i den samme uken? I stedet for tradisjonelle lekser kan elevene få i oppgave å beskrive, gjenfortelle eller vise foreldre og søsken hva de har lært på skolen samme dag. Elevene kan gjerne ta med arbeidsbøker og/eller nettbrett hjem.

LES OGSÅ: Dropp leksene i Tønsberg-skolen!

Min hypotese er at «det ubehagelige maset» om å gjøre lekser med fordel kan erstattes med gleden av å fortelle og vise hva en har lært i løpet av dagen, og at læringsutbyttet ved gjenfortelling og repetisjon av det en har gjort på skolen er bedre enn tradisjonelle «mer av det samme i hjemmelekse». Foresatte kan også i større grad følge med på måloppnåelsen som er beskrevet i arbeidsplanen for uken. Kanskje tiden er moden for å bryte med gamle vaner og høste nye erfaringer?