Gå til sidens hovedinnhold

Lene Lauritsen Kjølners ufrivillige selvbiografi

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg tror Lene Lauritsen Kjølner kom til å skrive litt selvbiografi i TB lørdag 8. august. Der står det: «Tror ikke utbyggere bryr seg om omdømme. For de er nok bare populære i egen krets. Og hos banken, selvfølgelig.» Det er nok riktig, men hun glemmer noe: Byggebaronene er også populære i Høyre – selve rivepartiet – og Frp. For det er jo de som gir dem lov til å rive verneverdige bygninger og bygge sine høye, stygge firkantkasser som skygger for andre, for ellers lønner det seg ikke; de bygger jo for å få flere millioner i kassa, ikke for å skaffe folk hus. Høyre, hennes eget parti, og Frp i posisjon har vært gull for spekulantene.

Den som er med i Høyre, f.eks. i bystyret og formannskapet, har vært delaktig i utbyggingen som skjemmer byen. Å støtte Høyre betyr å bringe riverne og kassebyggerne i posisjon.

Lene Lauritsen Kjølner har derfor et medansvar for vandalismen hun beskriver.

Les også

Omdømme er skjøre greier. Det er litt som et legotårn - det tar tid å bygge opp, men kan rives ned av et uforsiktig spark.

«Å rive verneverdig bebyggelse kan aldri forsvares». Men man er faktisk delaktig i dette når man støtter dem som tillater rivingen. «Ettertiden vil sette fingeren på det og spørre seg hvor historien ble av … Vi pakker folk sammen i høye hus. Vi skaper ugjestmilde bomiljøer og vindtunneler.» Ja, Lene L. Lauritsen, men hvem er «vi» som gjør dette? Det skulle vel ikke være et forhenværende verdikonservativt part?

«Vi har en voksende politikerforakt i området vårt. Det er jaggu ikke rart … Politikerne mener en ting før valget og skylder på andre når de skifter syn.»

Les også

Storkjedene dropper sentrum – nå svarer Farmandstredet med ny utbygging

Her er Lene Lauritsen Kjølner tydeligere i sin selvbiografi. Hun skiftet mening om Høyre og ville være grønn, gikk over til MDG og ble valgt inn. Men så skiftet hun mening igjen, og sørget for at riverne (Høyre og Frp) igjen kom i posisjon. Enda alle trodde hun hadde forlatt Høyre for en grønnere politikk – en politikk Høyre ikke hadde. Så feil tok altså velgerne som rett og slett ble lurt. Hun var grønn og sa en ting før valget, skiftet syn etter valget, ble blå igjen og gikk tilbake til Høyre. Og skyldte på andre.

«Politikerne mener en ting før valget og skylder på andre når de skifter syn», sier hun. Og sånn bør man jo ikke oppføre seg.

Skaper hun dermed politikerforakt?

Nei, selvfølgelig ikke, det var andre hun tenkte på.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.