Gå til sidens hovedinnhold

Levende dyr er ikke julegaver!

Å ha et familiedyr er et stort ansvar som må planlegges og forberedes. Du må skaffe deg kunnskap om dyrets behov og tenke nøye gjennom om du kan oppfylle disse i mange år framover.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jula med påfølgende nyttårsfeiring er for de aller fleste familier et dårlig tidspunkt å skaffe seg dyr. Det nye familiemedlemmet trenger ro den første tiden for å tilpasse seg og bli fortrolig med sin nye familie. Det er det ikke lett å kombinere med jule- og nyttårsfeiring.

Å eie et dyr, stort eller lite, koster mye arbeid, men gir minst like mye glede dersom man er godt forberedt. Er du ikke klar over hva for eksempel en katt, kanin eller et marsvin trenger av stell, mosjon og sosial kontakt, havner du lett i en situasjon du ikke hadde ønsket. Dessverre er det alltid dyra som må betale prisen. Det er ikke lett for barn å forstå hva som kreves for at et dyr skal trives hvis de ikke får lære det av voksne med kunnskap og interesse for dyr. Derfor kan ikke barn alene ha ansvar for dyr. Lov om dyrevelferd § 6 Kompetanse og ansvar, fastslår at barn under 16 år ikke skal ha et selvstendig ansvar for dyr.

Vi vet at lokalforeningene i Dyrebeskyttelsen Norge må ta seg av dyretragedier som skyldes lite gjennomtenkte anskaffelser. Ofte dreier det seg nettopp om gavedyr, fordi foreldrene gir etter for barnas ønske om et søtt og mykt dyr til bursdag eller jul. En slik gave kan bli en trist erfaring både for barn og dyr. Derfor bør dyr ikke være en uventet gave. Men når voksne sammen med barna planlegger å skaffe seg et dyr i familien, vil barn få positive erfaringer ved dyrehold, og dyra vil få et trygt og godt liv.

Kommentarer til denne saken