Kravet om tilpasning åpner jo tvert imot for en friere formoppfatning, men samtidig heller ikke i den motsatte ytterlighet, som formal kontrast. I sin kommentar til min artikkel om faglig og politisk skjønn er Frp-politikeren Trond Ekstrøm åpen for debatt om nettopp tilpasningens problemer.

Det er positivt, men samtidig fastslår han at tilpasning for det nye byggeprosjektet i Havørnveien 3B på Slagen vil innebære en kopiering av 50–60 år gammel byggeskikk. En så bastant og vrangvillig tolkning av tilpasningsbegrepet virker ikke særlig seriøs. I realiteten er det en feiltolkning som ikke er relevant i denne diskusjonen. Som allerede nevnt åpner begrepet tilpasning for at arkitekt/formgiver kan utvikle formale løsninger som ikke skaper brudd med eksisterende bebyggelse, og mulighetene her er legio i angitte tidsrom.

LES OGSÅ: Planene om å rive og bygge to nye hus ble nedstemt: – Dette passer ikke godt nok inn i området

Nå henger selvsagt ikke begrepet tilpasning i løse luften. Det baserer seg på at tiltaket kan fremvise gode visuelle kvaliteter, det vil si er estetisk tilfredsstillende i seg selv og i forhold til eksisterende bebyggelse og landskap. På det punkt går det som regel i krøll for politikere og saksbehandlere. Estetisk kompetanse er mangelvare i de fleste kommuner, og behovet blir akutt når politikerne ønsker arkitektonisk fornying/modernisering, som i Trond Ekstrøms tilfelle. For ham handler det ikke lenger om tilpasning, slik lov og plan krever, men om noe nytt og moderne som formmessig ikke passer inn i noe som helst boligmiljø.

LES OGSÅ: Faglig og politisk skjønn i Slagen

Lar seg ikke tilpasse

Det er neppe derfor Trond Ekstrøm har falt for det omsøkte boligprosjektet. Estetisk sett ligner det hverken fugl eller fisk og lar seg ikke tilpasse noe som helst. Mitt første inntrykk av de to eneboligene, som i volum er ganske store, var at det dreide seg om to boenheter i hver av dem. Hvilket ville vært naturlig med tanke på fortetting. Når boflaten er i overkant av 200 kvadratmeter for hver av dem kunne man fått en bedre fortetting med å bygge to tomannsboliger.

Behovet for fortetting virker her som et vikarierende argument, noe som i praksis resulterer i en malplassert og lite tiltalende arkitektur. Ved å krympe boarealet i hver enebolig vil man fortsatt kunne utnytte fortettingen, og samtidig formgi eneboligenes overdrevne høyde og volum på en mer tilpasset måte. På det stadiet vil det også være enklere for arkitekten å tenke estetisk, spesielt hva angår dimensjoner og plassering av vinduer og dører. Bare det å bli kvitt det stående panelet, som forsterker høydevirkningen og gjør veggene drepende kjedelige, vil i to lavere eneboliger innebære en visuell forbedring.

LES OGSÅ: Kan ikke kreve 70-tallsdesign på hus fra 2022

Demokratisk problem

Når det gjelder boligbebyggelsen i Havørnveien så er den langt mer variert i byggeskikk enn det Ekstrøm beskriver. Her burde det ikke være vanskelig å tilpasse seg, hvis utbygger ønsket det. At de prosjekterte luksuseneboligene ikke har slike ambisjoner, gir seg ut fra arkitekturen. Den er så tilstrebet moteriktig og arkitektonisk banal at kundegrunnlaget neppe omfatter kjøpere med særlig kvalitetsbevissthet. De prosjekterte eneboligene blir allikevel markedsført som utformet i moderne stil, skjønt de oser av tidsriktig stilløshet.

Hvis noen av leserne er interessert i å ta denne typen luksusboliger i øyesyn, så er to helt identiske eneboliger i ferd med å fullføres på Ringshaug, Tolvsrød, Dekksguttveien 10A og B. I begynnelsen av oktober ble de lagt ut for salg på Finn.no. Prisen var i overkant av 13 millioner kroner per enebolig.

LES OGSÅ: Kommunal inkompetanse i Åsgårdstrandsveien

For alt jeg vet kan disse «stilboligene» bli en salgssuksess. Men vi må ikke glemme at dette er butikk og etter hvert en mulig masseproduksjon av eneboliger som nekter å tilpasse seg de krav som stilles i lovverk og kommuneplaner. Med solid støtte av Frp-politiker Trond Ekstrøm, som snart bør skjønne at hans synspunkter på angjeldende byggeprosjekt ikke bare er et estetisk problem, men også et demokratisk.