– Av og til tror jeg vi er så fokusert på å finne kjønnsforskjeller at vi nesten glemmer alt annet

FORSKJELLIG LIKE: – Selv om det er medisinske forskjeller mellom kvinner og menn, bør heller ikke det overdrives. Benskjørhet, som de fleste tenker på som en kvinnesykdom, rammer også menn, sier leder Linda Marie Rustad i Kilden kjønnsforskning.

FORSKJELLIG LIKE: – Selv om det er medisinske forskjeller mellom kvinner og menn, bør heller ikke det overdrives. Benskjørhet, som de fleste tenker på som en kvinnesykdom, rammer også menn, sier leder Linda Marie Rustad i Kilden kjønnsforskning.

Artikkelen er over 1 år gammel

Forskerne finner stadig nye forskjeller og likheter mellom kjønnene, men Linda Marie Rustad er mest opptatt av hva funnene forskerne gjør blir brukt til.

DEL

– For meg er kvinnedagen en dag for refleksjon og ettertanke – og å vise  internasjonal solidaritet. Og selv om vi har kommet langt i Norge, har vi ingen grunn til å si «check, nå er vi likestilt». Mangel på likestilling er et strukturelt behov, det har metoo-kampanjen vist oss.

Linda Marie Rustad er leder for Kilden kjønnsforskning, et nasjonalt informasjonssenter som følger med på hva som skjer i forskningsverdenen, samler informasjon om kjønnsforskning og likestilling – og videreformidler artikler om forskning til publikum.

LES OGSÅ: Ingrid holdt foredrag om mobbing for hundrevis av Tønsberg-foreldre: – Dette viser hvor engasjerte de er

Forskning på kvinnehelse

Rustad ansvarlig redaktør for Kildens nyhetsmagasin. Hun er utdannet filosof, har jobbet som forsker og underviser og har hatt sekretariatsansvar for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning. Komiteen er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet.

De siste ukene har ordskiftet gått om familien og de små barna i en sårbar periode og barselomsorg.

Det har vært diskusjoner om forslaget til tredelt foreldrepermisjon, der mor og far tar 15 uker hver, mens de 16 resterende ukene skal fordeles fritt. Debatten har gått om hvor kort det er nybakte mødre skal ligge på sykehuset etter fødsel og om barselomsorgen.

– Vi har nettopp gjennomført et større arbeid for å se på norsk forskning på kvinnehelse.

Undersøkelsen viser at viktige områder mangler kunnskap om kvinners helse.

– Vi ser også at medisinsk kunnskap som ikke tar høyde for mulige kjønnsforskjeller faktisk fører til at kvinner ikke får riktig behandling.

Hun sier det er et behov for å formidle den kunnskapen som faktisk finnes.

– For eksempel er det fortsatt ikke allment kjent at kvinner kan ha helt andre symptomer på hjerteinfarkt enn menn, og at de også kan trenge en annen type behandling enn det menn gjør.

«Hvem er jeg»

Identitet og kjønnsidentitet er noe av det forskere er opptatt av for tiden.

– Normene var strammere regulert før. Nå er flere identiteter lov, det er større mangfold. Jeg synes jeg ser at ungdommene som vokser opp nå har omfavnet LHBTIQ, at studentene er opptatt av kjønnsidentitet på en helt annen måte nå enn før.

Forkortelsen LHBTIQ står for samlebetegnelsen lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, interseksuelle og queer. Queer betyr skeiv.

Hva skjer når kjønnsidentitetene blir flere, hva skjer med politikken, familien og så videre? Hvordan ivareta kjønnsmangfoldet på en god måte? Dette er spørsmål forskere er opptatt av.

– De unge i dag orienterer seg mer aktivt, de har fått et større register – et språk for identiteten sin. Å snakke om at folk kan være født i feil kropp, var helt utenkelig for tjue år siden. Men ofte når vi tror noe er nytt, er det jobbet med gradvis over tid.

På syttitallet startet kvinnekampen, på åttitallet kom homokampen, på totusentallet sto folk fram som transseksuelle.

– Noen opplever dette som truende, samfunnsoppløsende, andre ser på det som berikelse, økt frihet, at det er plass til flere. For noen kan også transseksualitet være for snevert. Mange opplever seg som verken eller  – eller de er både og.

For lite og for mye opptatt av kjønn

– Er det egentlig så store forskjeller jenter og gutter?

– Om det er forskjeller mellom kjønnene? Selvfølgelig er det. Men hva disse forskjellene består i og hvordan vi forstår dem varierer over tid. En av de største samfunnsendringene i nyere tid er at kvinner tar høyere utdanning også på områder som man før trodde kvinner var uegnet fra naturens side. Nå er det flere kvinner enn menn som utdanner seg til leger. For 50 år siden var det science fiction, sier Rustad.

Hun mener de medisinske forskjellene mellom kvinner og menn ikke bør overdrives.

– Benskjørhet, som de fleste tenker på som en kvinnesykdom, rammer også menn.

Forskerne er heller ikke nødvendigvis enige i hva en mulig kjønnsforskjell skal bestå i.

For eksempel er forskere uenig i betydningen av gutter og jenters modning i skolen. De forsker på om forskjellene innad blant jenter og om forskjellene innad blant gutter er større enn ulikhetene mellom de to kjønnene.

– Av og til tror jeg vi er så fokusert på å leite fram kjønnsforskjeller at vi glemmer at det kan være andre ting som kan være vel så viktige for skoleprestasjonene til barna våre, som utdanningsnivået til foreldrene. I andre sammenhenger har vi vært for lite opptatt av kjønnsforskjeller som i kvinners og menns forhold til, eller skal jeg si misbruk av, makt. Det har metoo vist med all sin kraft.

Artikkeltags