Gå til sidens hovedinnhold

Livskvalitet og fortetting på Nøtterøy

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi har vært mye hjemme i det siste, altfor mye vil mange si. Når samfunnet åpner igjen vil det meste bli som før, men ikke alt. Hjemmekontor i en eller annen form er kommet for å bli, og kanskje noen av oss, når vi tenker oss om, har lært å sette pris på hjemmets tross alt mangslungne kvaliteter. Vi tilbringer altså mer og mer tid i selve hjemmet og derfor blir utforming av tomt og hus viktig for vår livskvalitet. Denne ytringen dreier seg om tomtestørrelser.

Den største enkeltinvestering vi gjør i livet, er i egen bolig og velstandsutviklingen har heldigvis gjort dette mulig. I Færder er eneboliger et oppnåelig og villet ønske for de aller fleste. Det er imidlertid en illusjon å tro at vi selv bestemmer utformingen av egne hjem og dermed indirekte måten vi lever på. Det er systemer som bestemmer hvordan vi bor og andre enn oss selv som setter rammer for hvordan hus og uteområder blir utformet. «Folk flest» har ikke en sjans. Derfor er de overordnede målene viktig å diskutere.

Myndighetene vedtar reguleringsplaner. I de senere år har fortetting vært mantra for politikere og trumfer det aller meste. Dette er en farsott som er gjeldende for hele det sentrale østlandsområdet, ikke bare i vårt distrikt. Infrastruktur er dyrt, blir det hevdet, derfor må vi bygge tett. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Betalingsvilligheten vil garantert være til stede på Nøtterøy og Tjøme, også for større tomter med nødvendigvis noen ekstra meter med kloakkrør, dersom folk fikk muligheten. Det får vi dessverre ikke. Det meste er allerede tilrettelagt av reguleringsmyndigheter og utbygger.

Ny reguleringsplan for Vestskogen foreslår nå for eksempel å åpne for økt fortetting og dermed mindre tomter. Dette er et godt etablert boligområde med tomter på omtrent et mål. Det arkitektoniske uttrykket er typisk for en nøktern 1960-talls modernisme. Hagene er uten unntak pent opparbeidet med beplantning som «har satt seg». Her er det såpass romslig at en ikke nødvendigvis alltid får med seg hvem som kommer på besøk til naboen, når de legger seg om kvelden, eller hva de til enhver tid har til middag. For noen har dette faktisk en egenverdi.

På privateide tomter forsøker eier/utbygger en maksimal fortetting, slik at boligtomtene blir ned mot et halvt mål. Dette åpnes det nå for. Det dreier seg for selger om å tjene mest mulig på salget. Dette er i seg selv forståelig, men det er myndighetene som setter rammer og de har dermed en enorm makt. Åpnes det fort at en ett måls tomt kan deles på to, nesten fordobles fortjenesten for selger. Kjøperen har stort sett ikke noe valg. De må forholde seg til det som er å få kjøpt. Husene som blir bygget på disse tomtene krymper imidlertid ikke i samme grad som selve tomtene. Det blir derfor liten uteplass igjen.

Les også

Nabo liker ikke tanken på 20–30 boliger her: – Skal det ikke være grønne områder igjen i vårt område?

I Skallestadveien på Nøtterøy ser kommunen for seg å bygge 20-30 boenheter på en 8 måls stor tomt. Her er det kommunen selv som selger og setter dermed standarden for eiendomshandel generelt i Færder kommune, nemlig bitte små tomter. Det åpnes ikke for at deler disponeres til frialreale eller en forsiktig parkmessig opparbeiding, slik naboene ønsker.

Plan og bygningsloven regulerer hva og hvordan vi får lov til å bygge. Kommunen skal i prinsippet være med på å tilrettelegge for tilpasset utbygging og dermed gi fornuftige råd til utbygger. I realiteten blir det å passe på at mønehøyder, fotavtrykk og kvadratmeter ikke overskrider maksimal tillatelse for tomta. Utbygger presser disse grensene nesten uten unntak maksimalt. Kommunen blir dermed mer en vaktbikkje enn en fornuftig sparringpartner for utbyggeren. Skal eier i tillegg til huset ha dobbelt garasje, oppstillingsplass for biler, vinteropplag for egen båt og den obligatoriske trampolinen i hagen. (Dette er en kjensgjerning for distriktet, enten vi liker det eller ikke. Denne diskusjonen tas imidlertid ikke her.) Da blir det ikke plass til noe annet. Er det virkelig slik, når vi får tenkt oss om, vil ha det?

Er det ingen politiker i Færder kommune som setter spørsmålstegn ved store (ofte) masseproduserte, like eneboliger linet opp på knøttsmå egenarealer, uten hensyn til topografi og omgivelser?

Er det ingen politiker i Færder kommune som ser en egenverdi i litt større tomter, slik at de som bor der kan egne om eget privatliv og at ungene ikke alltid tvinges ut på gata, men kan spille badminton og fotball på egen plen? Er det ingen politiker i Færder kommune som ser en egenverdi at det er plass til ripsbusker bak huset, noen frukttrær som skygger for innsyn i stua og arealer nok til å dyrke egen grønnsakshage?

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.