Jeg blir provosert av at en stor del av det jeg betaler til fellesskapet brukes til å lønne offentlige ledere

NED MED LØNNINGENE: Det er ingen grunn til at stortingspolitikere skal tjene så mye. Jeg kunne tenke meg at siden de skal representere folk flest, bør de tjene som en gjennomsnittlig borger i dette landet, skriver Nils Kristian Aanderaa. Bildet viser arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).

NED MED LØNNINGENE: Det er ingen grunn til at stortingspolitikere skal tjene så mye. Jeg kunne tenke meg at siden de skal representere folk flest, bør de tjene som en gjennomsnittlig borger i dette landet, skriver Nils Kristian Aanderaa. Bildet viser arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H). Foto:

Av

Jeg syns vi skattebetalere skal ha rett til å kreve at offentlig bruk av skattepenger skal bære preg av sunn fornuft.

DEL

MeningerJeg syns vi skal betale skatten vår med glede. Fellesskapet har bruk for at vi alle deltar etter evne i en skattedugnad. Så har vi rettigheter etter behov. Det er tegn på kvalitet for et samfunn der dette fungerer. Jeg liker å bo i et kvalitetssamfunn.

Men jeg har litt problemer med å betale skatt når jeg ser hvordan skattepengene våre brukes. Jeg syns vi skattebetalere skal ha rett til å kreve at offentlig bruk av skattepenger skal bære preg av sunn fornuft, det mange vil kalle forskningsbaserte kunnskaper og anstendighet.

I Norge som ellers i Norden har det, sammenlignet med andre land, vært små forskjeller mellom det de rike tjener og det folk flest har av økonomiske midler. Vi har fått mye anerkjennelse internasjonalt for de små økonomiske ulikhetene vi har i landet. Mange i Norge er stolte over slik heder.

Vi er imidlertid nå, med store skritt, på vei bort fra det økonomer kaller sunn økonomisk politikk. Forskning viser at ledere i stat og kommune har fått en betydelig prosentvis lønnsøkning i flere år. Siden utgangspunktet også var høyt, vil flere prosentvis høye økninger føre til svært store beløp. I det samme tidsrommet har de som tjener minst i det offentlige fått ubetydelige lønnsøkninger.

Nils Kristian Aanderaa

Nils Kristian Aanderaa

Jeg blir provosert av at det jeg betaler til fellesskapet for en stor del blir brukt til å lønne offentlige ledere med summer som er bortenfor all fornuft. Jeg har ikke sett noen forskning som viser at unormalt høye lønninger fører til kvalitetsarbeid og fornuftige, kreative løsninger.

Det å bruke så mye av fellesskapets penger på de som har mer enn nok fra før, virker veldig rart. Vi skattebetalere bør kreve at offentlig pengebruk er forskningsbasert. Dersom noen skal ha ekstra godt betalt for å gjøre en jobb skal dette være noe vi alle tjener på.

Vi vet at dyktige mennesker setter pris på utfordringer og anerkjennelse og ikke er så opptatt av å tjene mer enn andre. Men selvfølgelig syns ingen at det er inspirerende å tjene mindre enn andre som det er naturlig å sammenligne seg med.

Når noen arbeidsplasser tilbyr ekstra høye lønninger og da tror at de får spesielt dyktige folk, skal de være klar over at de tiltrekker seg grådige medarbeidere som har en tendens til å gå «snarveier» for å nå sine mål.

Lønninger i det offentlige er noe kompliserte greier og her kan vi si med rette at alt henger sammen med alt. Jeg tror at mye ville løse seg dersom man fikk kontroll med lønninger til stortingsrepresentantene. De som sitter på stortinget skal representer deg og meg; hvorfor skal de da tjene så mye mer enn folk flest?.

Det er ingen grunn til at stortingspolitikere skal tjene så mye. Jeg kunne tenke meg at siden de skal representere folk flest, bør de tjene som en gjennomsnittlig borger i dette landet. Nå har jeg en forståelse for at de trenger mer penger enn andre på enkelte områder. F. eks. bør de få dekning av utgiftene til de dyre arbeidsklærne de må ha på stortinget. Dessuten syns jeg det er veldig greit med svært så billig mat på stortingsrestauranten fordi mange må bo på hybel. Jeg syns også det er greit å reise gratis rundt i landet. Men jeg syns ikke det er greit at de bestemmer sine egne lønninger. Der har de sviktet grovt.

Det bør selvfølgelig være en uavhengig nemd som bestemmer godtgjørelsen til våre fremste politiske ledere og grunnlaget for stortingslønn må være gjennomsnittslønn i Norge.

Ledere i offentlig sektor får ofte sinn lønn basert på prosentdel av en stortingslønn. Noen ganger er prosentfaktoren over 100 og da er det lønninger som ligger betydelig over det folk flest tjener.

I kommuner henger også lønninger for ledere sammen. Man tror at for å få en dyktig rådmann må lønna være vesentlig høyere enn ellers i samfunnet og da ordførerens lønn skal være en samme som rådmannens, får vi ordførere som er mer opptatt av investorer enn av oss vanlige mennesker.

Til høsten er det kommunevalg i Norge. Da syns jeg vi skal legge stor vekt på om et parti er opptatt av å stoppe og å reversere galeien med utviklingen av forskjells-Norge.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags