Gå til sidens hovedinnhold

– Må få trene språk der de er

Gutter kan få 250 timer mindre språk enn jenter i løpet av barnehageårene

Artikkelen er over 5 år gammel

Er gutta mindre interesserte i språk enn jentene?

TØNSBERG: En studie fra Lesesenteret i Stavanger kan tyde på det.

Studien fra Lesesenteret viser at språkaktiviteter fenger jentene i barnehagen mer enn guttene. Denne forskjellen kan gi jentene et fortrinn når de senere skal lære å lese.

– Gutter ved 33 måneders alder skårer litt dårligere på å delta og vise interesse for rim, regler og sangleker. Når barna kan velge hva de skal gjøre, velger mange gutter bort de språkfremmende aktivitetene, sier doktorgradsstipendiat Elisabeth Stangeland ved Lesesenteret.

– Voksnes ansvar

Studien følger over 1.000 barnehagebarn i kommunale og private barnehager. Det er barnehagepersonalet som observerer barna og rapporterer inn.

Hvis jenter får 15 minutter mer språktrening enn gutter hver dag, vil det på sikt gi 50 timer ekstra i året, eller 250 timer mer språk til jentene i løpet av barnehagetiden.

– Akkurat det er et tenkt eksempel. Men det sier noe om hva denne forskjellen kan utgjøre på sikt, sier hun.

Stangeland understreker at det er de voksnes ansvar å gjøre det attraktivt med språkfremmende aktiviteter, både for guttene og jentene.

– Det går an å ta med seg boka ut i skogen, eller opp i tre, hvis det er det som skal til. Det er vårt ansvar å fenge både gutter og jenter. Vi må møte gutta på deres arena, sier Stangeland.

– Språket er alltid med

Det kan tyde på at barnehager i Tønsberg gjør nettopp det.

– Vi ser ofte at gutter kan ha andre interesser enn jenter, men de er like engasjerte når de blir møtt på det som interesserer dem, sier Christine Wallumrød, pedagogisk leder i Slagen barnehage.

Slagen barnehage har andre erfaringer enn forskerne i Stavanger. Wallumrød og virksomhetsleder Torild Arnesen er ikke bekymret for guttenes språktrening i løpet av barnehageårene.

Wallumrød forteller at barnehagen har prosjektarbeid som arbeidsmetode.

– Språket og samtalene har vi med oss i alt vi gjør. Guttene er like engasjerte i prosjektene som jentene, sier Wallumrød.

Selv om guttene ofte er aktive, er de ikke det hele tiden, erfarer Wallumrød.

– Mange gutter vil gjerne bli lest for, og snakke om smått og stort, sier hun.

Slagen barnehage bruker byens impulser når de jobber med prosjektene sine, og har blant annet opplevd Haugar kunstmuseum og gatekunst i sentrum.

– Det kommer stadig nye vendinger og input i prosjektarbeidet, og det er med på å skape lærelyst hos begge kjønn. Vi må både gjøre og se, og bruke språket underveis. Vi må ikke være redde for å lære nye kompliserte ord, som for eksempel graffiti eller arkitektur. Når barna får felles opplevelser, så blir det lettere å snakke sammen også, sier hun.

– Pøs på med ord

Torild Arnesen er virksomhetsleder for Søndre Slagen barnehager, som består av barnehagene Slagen, Skoglund og Råelåsen. Hun synes det blir lite fruktbart å skille ut «språkaktiviteter» som en egen aktivitet.

– Forskning viser at ordforrådet er inngangsporten til det meste av språkutvikling. Derfor er det om å gjøre å pøse på med ord. Språket ligger under alt vi gjør. Har man språket, er det lettere å samtale og å få venner, sier hun.

– Språkarbeid har blitt en måte å møte barna på. Det krever at vi voksne er nær barna, og tar vare på barnas initiativ, fortsetter Wallumrød.

Kommentarer til denne saken