Studietiden har vært en berg-og-dalbane, både på godt og vondt – sikkert slik som alle andre. Jeg har lært ekstremt mye, surra rundt og opplevd store og små ting. Jeg har hatt mine beste dager, men også mine verste dager som student. Til tross for en opp-og-ned-fram-og-tilbake tilværelse har det vært deilig å være student.

Du kan våkne klokka 12 hvis du vil. Spise middag til frokost. Dra ut på byen på en tirsdag. Du kan studere det du vil. Bruke fritiden på Netflix, sport eller matlaging. Og ikke minst: du får rabatt på typ hele livet. Studentrabatt er det beste.

Men jeg skal ikke ta en master. Eller en ekstra bachelor for den saks skyld. Jeg skal ut og jobbe, og det skremmer meg litt.

Må jeg bli voksen nå? Må jeg kjøpe hus eller leilighet eller bil? Må jeg fikse forsikring for alt? Finnes det en liste over forsikringer man må ha? I så fall, send meg en melding! Kan man bo i kollektiv? Vil jeg bo i kollektiv?

Plutselig så skal jeg bli voksen. Eller skal jeg det?

For rekkehus, barn og hund blir det i hvert fall ikke i nærmeste fremtid. Og det er vel egentlig definisjonen på voksen? Jeg håper det, for jeg er ikke klar for å være voksen heeeelt ennå.