Gå til sidens hovedinnhold

Må klimakutt gjøre vondt?

Det var et av spørsmålene som ble reist da ni partier stilte til klimadebatt i regi av Tønsbergs Blad torsdag kveld. Litt vondt vil det kanskje gjøre å nå klimamålene, men mange tiltak vil først og fremst oppleves som positive.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For ti år siden var det vanskelig å forestille seg at el-bilen skulle få kraft og rekkevidde nok til å bli et foretrukkent alternativ for folk flest. I dag er annenhver bil som selges i Norge elektrisk, og regjeringen har et mål om at alle nye biler skal være nullutslippsbiler innen 2025.

El-bilen er et godt eksempel på grønn omstilling som ikke gjør vondt. Suksessen er resultat av en bevisst politikk. Avgiftene har blitt innrettet slik at det har blitt attraktivt å ta klimavennlige valg. Nå er Norge på verdenstoppen i andel el-biler, og dette er en viktig del av forklaringen på at klimagassutslippene i landet er på vei ned. I 2019 var utslippene i Norge de laveste siden 1990-tallet. Det er en god begynnelse, men det er langt igjen.

Vi må fortsette å legge til rette for å utvikle og ta i bruk ny teknologi. På den måten kan vi lykkes med grønn omstilling på en måte som oppleves positiv. Vi vet at transportsektoren står for rundt en tredel av klimagassutslippene i Norge. Derfor vil regjeringen halvere disse utslippene innen 2030. Vi vil at ferger og hurtigbåter skal bli utslippsfrie, vi vil fortsette den historiske satsingen på jernbane, og vi vil at Norge skal være en innovasjonsarena for lav- og nullutslipps luftfart. Avinor, Luftfartstilsynet, SINTEF og Norsk Industri har allerede inngått en samarbeidsavtale for å legge til rette for dette, og Widerøe samarbeider med Rolls Roys og italienske Tecnam for å realisere planen om elektriske fly på det norske kortbanenettet innen få år.

Vi må også gjøre det enkelt å ta klimavennlige valg i hverdagen. I byene må det legges bedre til rette for gange, sykkel og kollektiv. Derfor er byvekstavtalene mellom staten og de største byene så viktig. Avtalene innebærer at staten stiller opp med penger, mot at byene forplikter seg til å finne løsninger som sørger for at fremtidig trafikkvekst skjer uten økning i biltrafikken. I Nasjonal Transportplan ligger det også inne en ny tilskuddsordning til mindre byområder, slik at også byer som Tønsberg, Larvik og Sandefjord vil få drahjelp i dette arbeidet.

Men det kan nok hende at omstillingen må gjøre litt vondt likevel. Det kan i alle fall være litt ubehagelig å innse at vi har et forbruk i vår del av verden som ikke er bærekraftig. Men også her finnes det tiltak som vil oppleves som positive. KrF har for eksempel programfestet at vi ønsker å utvide reklamasjonstiden på en rekke produkter til mer enn fem år. Vi tror at industrien er i stand til å lage vaskemaskiner og tørketromler som holder lenger, og da vil vi gi dem et insentiv til å gjøre det. Vi vil også kutte momsen på reparasjoner av hjemmeelektronikk, mobiltelefoner og lignende, for å gjøre det mer attraktivt å reparere det man har fremfor å kjøpe nytt. Dette er forslag jeg håper å få anledning til å fremme for Stortinget etter valget i høst.

Jeg håper at jeg også får muligheten til å fremme forsalget om å etablere et klimafond for investering i fornybar energi i utviklingsland. Klimakrisen er en global krise som krever globale løsninger. Norge har både muligheter og et ansvar for å bidra. Det vil KrF sørge for at vi skal gjøre.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.