Vi kaster 360.000 tonn brukbar mat i året

I BØTTA: Hver fjerde handlepose går i søpla.

I BØTTA: Hver fjerde handlepose går i søpla.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

FN har regnet ut at en tredjedel av all mat som produseres i verden ikke spises. Samtidig truer klimaendringer klodens matforsyning. Hele 360.000 tonn spiselig mat kastes hvert år i Norge.

DEL

MeningerProdusentene kaster ikke i nærheten av så mye som de 231.000 tonnene vi forbrukere kaster årlig. Det vil si at hver fjerde handlepose vi nordmenn kjøper i butikken går rett i søpla! Disse uendelige mengdene mat har en verdi på 18 milliarder kroner. Samtidig går 900 millioner mennesker sultne til sengs hver dag.

Anne Line Nilsson

Anne Line Nilsson

Matbransjens eget prosjekt har kartlagt de ulike årsakene til det enorme matsvinnet her i landet. De trekker fram manglende kunnskap, og at mat generelt er for billig, som to viktige årsaker. Norge er et godt organisert kunnskapssamfunn hvor alt ligger til rette for at vi skal kunne utnytte matressursene på en effektiv og bærekraftig måte. Samtidig som må vi sikre god og rettferdig prising av maten.

LES OGSÅ: Du kaster vel ikke mat?

Butikker gir bort spiselig mat

Matvarekjedene må også gjøre sin del i kampen mot matsvinn. For å få ned matsvinnet til butikkene har Frankrike nylig vedtatt en lov. Den krever at butikker gir bort spiselig mat, som ikke kan selges, til veldedige organisasjoner – eller til produksjon av dyrefor. Om de kaster spiselig mat får de bot. En nordmann kaster i gjennomsnitt dobbelt så mye mat som en franskmann. Forslaget om en ny matkastelov som Frankrikes falt nylig i Stortinget, til tross for at Fremtiden i våre hender samlet 24.000 underskrifter for en slik lov!

For det andre er dagligvarekjedene nødt til å begrense emballasjebruken. Det tar over 400 år før plast brytes ned i havet. I dag har vi enorme områder med plast som flyter rundt i havet. Det er så store mengder at forskning viser at det innen 2050 vil det være mer plast enn fisk i havet! De minste bestanddelene, mikroplast, blir spist av fisk. Disse fiskene sulter og blir lette bytter for større fisk som igjen fiskes opp av oss mennesker! Dette resulterer i at vi får fisk på bordet med magen full av plast!

Det lønner seg for deg også

Det er heller ikke slik at det bare er kloden som tjener på mindre matsvinn. Du kan også tjene på å minske matsvinnet ditt! Ved å halvere mengden mat du kaster vil du spare opptil 10.000 kroner i året. Et tips er at mat ofte varer mye lenger enn man tror. Lukt, se, smak og spis! «Best før» eller «siste forbruksdag» datoen betyr ikke nødvendigvis at maten ikke er spiselig etter dette. Maten varer lenger om man oppbevarer den riktig. Særlig når det står «Best før» på pakningen har du lite å bekymre deg for!

Ikke kjøp mer enn du trenger

Et smart tips er å holde oversikt over hva man har i kjøleskapet, og hva som må brukes opp snart. Dette kan kombineres med å lage restemat. En må også forsøke å ikke kjøpe mer enn en trenger. Skriv handleliste! Forskning viser at frukt og grønt som har snåle former ikke blir kjøpt. Dette til tross for at smaken på grønnsakene er den samme. Her finnes det en gyllen mulighet til å utfordre deg selv og til å fascinere barna. Husker du for eksempel at gulrøtter vanligvis er tobeinte?

Nå har du altså mulighet til å redde kloden, dyremangfoldet og sultende mennesker samtidig som du sparer penger! Og dette kun ved hjelp av noen enkle endringer i din egen hverdag! Matvarekjedene er også noen verstinger på matsvinn, men dette kan DU også gjøre noe med. Bruk din forbrukermakt til å si klart ifra om at butikkene må ta ansvar og kaste mindre mat!

Anne Line Nilson

Artikkeltags