Bondefrokosten før jordbruksforhandlingene var tilbake etter to år med korona. Men det meste andre vedrørende jordbruksoppgjøret er ikke som vanlig. Norsk matproduksjon er i en krevende situasjon. Kostnadsøkningen har vært enorm. Utviklingen med stadig større inntektsforskjell til andre grupper har økt i mange år.

For øvrig har det heller ikke vært vanlige jordbruksoppgjør siden 2019. Koronaen ga et forenkla oppgjør i 2020, og i fjor ble det brudd.

Jordbruksoppgjøret er viktig for norsk mattrygghet og beredskap. Bondens inntekt er et avgjørende virkemiddel for å sikre dette. I Hurdalsplattformen står det at inntektsgapet skal tettes i en tidfestet og forpliktende plan.

LES OGSÅ: Ulovlig markering i en av byens travleste rundkjøringer: – Trafikkfarlig

Matpartiet

Jeg er stolt av at Senterpartiet ofte bli kalt Matpartiet. Det forplikter, og jeg har forståelse for at forventningene er store.

Når enkelte omtaler Senterpartiet som Matpartiet er det en hedersbetegnelse for meg. Det er ingen
ting som er viktigere for oss enn mat når det kommer til stykket. Ethvert land er i praksis bare fire-fem måltider unna kaos, om folk ikke får mat.

Senterpartiet har etterspurt beredskapskommisjonen i mange år, og nå er arbeidet startet. Matproduksjon er beredskap og toppaktuelt. Vi har klare mål og offensiv landbrukspolitikk i regjeringsavtalen.

LES OGSÅ: Uvanlig mange kyr sendes til slakt. Nortura sier situasjonen er dramatisk

Bondefrokosten utenfor Stortinget serverte blant annet byggrynsgrøt med solbær og poppa byggryn, potetsveler med kjøttpålegg, yoghurt og gode appeller. Skal vi bli mer sjølforsynte må vi for eksempel bruke mer bygg som vi kan dyrke sjøl, og velge poteter og rotgrønnsaker som kan dyrkes i Norge, fortsette å utvikle kornsorter som liker seg i vårt klima.

Senterpartiet snakker om matprodusenter og matproduksjon fordi vi er oppriktig opptatt av det som en av våre kjerneverdier. Partiets historie er nært knyttet til matproduksjon og bønder med kamp for tollvernet og mot frihandel, oppbygging av landbrukssamvirker og omsetningslovene som har vært bærebjelker i landbrukspolitikken.

LES OGSÅ: Alle norske brød inneholder mye utenlandsk mel. Nå tar prisen fullstendig av

Krisetid

Hvem kunne så forutse at gjødselpriser, drivstoffutgifter og beredskapslager for korn skulle bli så viktige temaer denne våren? Strømkrise/energikrise og krigen i Europa mellom to av de største hveteprodusentene i verden, gjør at vi som politikere står overfor avveininger vi ikke har hatt før/har hatt på mange tiår. Verdenssituasjonen har gjort matberedskap til et tema.

Da er det avgjørende at vi ikke mister bønder eller dyrker mindre matkorn i Norge. Vi må opprettholde, eller aller helst øke vår produksjon av mat av alle slag. Dette må bøndene selvsagt få betalt for. Samtidig må vi sørge for at matjorda dyrkes og ikke bygges ned med asfalt, bane eller butikk.

LES OGSÅ: Vi må bli mer selvforsynte med mat!

Verdens matvareprogram fikk Nobels fredspris i 2020 etter forslag fra Senterpartiets Marit Arnstad. Den danske direktøren i FNs avdeling for Verdens matvareprogram, København, gjentok nylig det vi fortsatt kan si: Det er mat nok i verden, men den blir ikke fordelt rettferdig.

Enhver bonde er verdifull. Om Verdens matvareprogram fortsatt skal ha nok mat å dele ut, må det produseres mat der det kan. Ethvert land har både rett og plikt til å produsere så mye av sin egen mat som vi kan klare.

Jeg er overbevist om at bøndene er klare og vil, Senterpartiets mål er å gi bøndene både framtidstro og midler.