Med stigende puls har både naboene og jeg fortet oss ut, konstatert at her verken var røyk eller ild

«Med stigende puls har både naboene og jeg fortet oss ut, konstatert at her verken var røyk eller ild, og ringt brannvesenet – som for lengst hadde rykket ut. Hver gang har den røde bilen kommet om hjørnet som et olja lyn».

«Med stigende puls har både naboene og jeg fortet oss ut, konstatert at her verken var røyk eller ild, og ringt brannvesenet – som for lengst hadde rykket ut. Hver gang har den røde bilen kommet om hjørnet som et olja lyn». Foto:

Av
DEL

MeningerSom så mange andre smågutter, drømte også jeg om å bli brannmann. Det ble ikke sånn, men i det siste har jeg hatt ganske mange besøk av brannmannskaper med blålys og sirener – heldigvis uten at det har vært noen fare. Jeg kommer tilbake til det.

Det brenner for mye i Norge. De dystre tallene fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser at 41 personer omkom i branner her til lands i fjor. Det er det høyeste tallet siden 2014, da det var helt oppe i 54. Med det som bakteppe, er det svært forståelig og fornuftig, at det satses mye på forebygging – både ved opplæring, kontroll av ildsteder, piper, elektriske anlegg og ved strenge krav til brannsikring av nye bygninger.

LES OGSÅ: I likhet med mange andre nordmenn var han ikke helt fornøyd med egen omkrets der man vanligvis finner midjen

Jeg bor i en sånn ny bygning, og der har brannalarmen hylt litt for mange ganger i det siste. Med stigende puls har både naboene og jeg fortet oss ut, konstatert at her verken var røyk eller ild, og ringt brannvesenet - som for lengst hadde rykket ut. Hver gang har den røde bilen kommet om hjørnet som et olja lyn.

Jeg har ingen kompetanse på den teknikken som dagens moderne sprinkleranlegg bygger på, men jeg har latt meg fortelle at forklaringen på de mange alarmene kan være trykkfall i vannledningssystemet i nærheten - for eksempel på grunn av anleggsvirksomhet. Ikke vet jeg, men det rimer godt med at alle alarmer har gått av i normal arbeidstid. Men vi har altså sluppet evakuering i pysj og tøfler – heldigvis.

LES OGSÅ: Synes du Greta Thunberg «går for langt», kommer du til kort

Problemet tar nå fagfolk seg av, for det er selvfølgelig ubehagelig med slike utrykninger. Ubehaget er en ting. Verre er det jo at brannfolkene har måtte bruke tid på noe som ikke var farlig.

Noen irritasjon over det har ikke vært å spore. De har hver gang tatt oss som bor her på største alvor, og rolig sjekket systemet for å være helt sikre på at det ikke er noen fare på ferde noe sted. Så har de slått av og tilbakestilt alarmen, gitt oss gode råd om hvordan vi bør oppføre oss – og til og med takket for at vi ville høre på hva de hadde å si. Så har de dratt videre til viktigere oppdrag. Vi skal være glade for å ha sånne folk!

For noen år siden var jeg ute og kjørte en vakker sommerdag. Vi var to i bilen og ante fred og ingen fare da vi fikk se to biler som hadde kollidert for få sekunder siden. Vi kastet oss ut, tenkte med gru på hvor lenge det var siden siste førstehjelpskurs, men gjorde det beste vi kunne for å hjelpe. Så kom heldigvis brannfolkene – og tok umiddelbart kommandoen. De prioriterte raskt hva som måtte gjøres først og hvem som skulle gjøre hva. Og til tross for at det så ille ut, gikk det ganske bra med de involverte.

Etterpå tenkte jeg mye på en av min barndoms første store helter – bestefaren min.

Han var brannmann.

Artikkeltags