Kombinasjonen av mørke hudtoner og den norske nasjonaldrakten bringer frem det verste i enkelte nordmenn. Hvorfor?

Er ikke egentlig målet med integreringen at vi kan møtes i gatene og feire vårt land, uavhengig av opphav og opprinnelse. At vi kan ferie Norge i fellesskap, som ett folk og ett Norge, spør Karoline Aarvold.

Er ikke egentlig målet med integreringen at vi kan møtes i gatene og feire vårt land, uavhengig av opphav og opprinnelse. At vi kan ferie Norge i fellesskap, som ett folk og ett Norge, spør Karoline Aarvold. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

I år fikk vi en 17. mai til besvær.

DEL

MeningerI år igjen har vi klart å feire den norske grunnloven på best tenkelige måte. Med pølser, is og brus, korpsmusikk, russ, hurrarop, og en fyrverkeriavslutning bedre enn fjoråret.

Men i år var den store tordenskyen som hang over oss i dagene før 17. mai i ferd med å eksplodere. I klimakset før dagen kom hadde «etnisk-norske-nordmenn» helt glemt hva 17. mai egentlig handler om. Vi hadde helt glemt grunnlovens viktigste verdier, eller norske verdier, som vi også kaller dem.

Noen ville legge bunaden hjemme

Noen av oss ble så provosert av tanken på nordmenn med en annen hudfarge i bunad, at de var villige til å komme med rasistiske og hatefulle blikk, kommentarer og krenkelser. Andre vurderte å la bunaden ligge hjemme i frykt for akkurat det samme.

Noen hisset seg opp fordi nordmenn ville hedre Norge med et annet flagg enn det norske, og 17. mai-komiteen i Skien kommune gikk så langt som å forby regnbueflagget i borgertoget (et vedtak som heldigvis ble omgjort senere).

Blogger og tegner Karine Haaland mente i Nettavisen at «et sikkert tegn på at 17. mai nærmer seg er at NRK setter ut sin årlige tradisjonsrike «rasist-felle»». Hun mente at NRK straffer «etnisk norske» for rasismen og hatet deres, ved å tvinge dem til å se på «ikke-etnisk norsk»-programledere på 17. mai.

Kombinasjonen av mørke hudtoner og den norske nasjonaldrakten, flagg som er annerledes enn det norske og manglende hvite programledere, ser ut til å bringe frem det verste i enkelte nordmenn. Og jeg stiller med spørsmålet; hvorfor?

Er det ikke egentlig det som er selve målet med integreringen? At vi kan møtes i gatene og feire vårt land, uavhengig av opphav og opprinnelse. At vi kan ferie Norge i felleskap, som ett folk og ett Norge.

Feirer åpenheten og mangfoldet

At vi kan feire ytringsfriheten som gir mennesker rett til å gå med det de vil, uttrykke seg på den måten de vil og flagge med det flagget de vil. Ytringsfriheten som gir Karine Haaland, og alle andre, rett til å mene det man vil og å si og skrive det det man vil.

At vi kan feire åpenheten og mangfoldet. Vår rett til å være annerledes, men også vår rett til å passe inn. At vi kan feire at nordmenn både er og har rett til å være jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.

At vi kan feire at nordmenn er de som tror på både Gud, Allah, Altet og Ingenting, og at vi nordmenn har rett til å gjøre nettopp det. At vi kan tro på det vi vil, fordi Grunnloven vår gir oss den retten.

17. mai er Norges nasjonaldag, og for de fleste varmer nok nasjonalfølelsen litt ekstra denne dagen. Det er lov. Det er lov å være glad og stolt av det norske, men den kjærligheten må ikke og skal ikke føre til hat, til fremmedfrykt eller fordommer. For det er det ingen grunn til, og det er ikke det 17. mai handler om.

Vi må ikke glemme hva vi egentlig feirer på Norges nasjonaldag. Vi feirer Grunnloven, og de grunnleggende rettighetene, verdiene og friheten den har gitt oss. Vi feirer den Grunnloven som gir alle nordmenn de samme rettighetene, det samme vernet mot forskjellsbehandling og den samme verdien. Vi feirer den Grunnloven som gjorde Norge til Norge, og som gjør alle oss til det norske folk.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags