Blind politikk med spedbarn som innsats

PERMISJONSPOLITIKK: Politikerne bak økningen av pappakvoten er overrasket over motstanden, men innrømmer selv at det er en test, skriver økonom Live Grøtting.

PERMISJONSPOLITIKK: Politikerne bak økningen av pappakvoten er overrasket over motstanden, men innrømmer selv at det er en test, skriver økonom Live Grøtting. Foto:

Av

Fedrekvoten har vist ingen effekt på likestilling i arbeidslivet så langt, likevel prøves mer av samme medisin.

DEL

LeserbrevDe siste ukene har debatten rast om den nye tredelte permisjonsordningen.

Fedrekvoten har vist ingen effekt på likestilling i arbeidslivet så langt, likevel prøves mer av samme medisin. Politikerne bak er overrasket over motstanden, men innrømmer selv at det er en test.

Det er her det begynner å skurre. Man vet ikke om man kan nå et mål med virkemiddelet, og vet heller ikke effekten på småbarnsfamiliene. Det ble kun foretatt en åpen høring på 19! minutter i forkant av lovforslaget, uten noen form for helsemessig fagpersonell til stede. Under denne høringen ble ordet likestilling gjentatt og gjentatt og barnet så vidt nevnt. Likevel vedtas det å bruke hele generasjoner av barnekull som prøvekaniner for å se om likestillingen kan bli bedre.

Markant negativ likestilling

Er det slik norske myndigheter styrer? Blind politikk basert på noe historikk, men mye antagelser, svært begrenset forskningsbasert forankring, uten noen form for analyse fra utprøving i det nåværende samfunn? Hva om samtlige småbarnsfamilier velger ulønnet permisjon for mor og resultatet blir markant negativ likestilling over hele linja for landets kvinner?

Likestillingseffekt i arbeidslivet vil ta tid før blir målbart, men likestillingseffekten og andre konsekvenser hos de enkelte småbarnsfamiliene burde det ha vært fullt mulig å danne seg noen mer kvalifiserte antagelser om. Et banalt enkelt forslag kunne vært spørreundersøkelse. Per i dag foretar man mer omfattende markedsundersøkelser når man skal lansere en ny sjokolade enn når man skal definere ny permisjonsordning.

LES OGSÅ : Barna blir politiske kasteballer – hvem tar ansvaret?

Still spørsmålene

Den kunne vært som følger: Hvordan hadde du som mor/far/familie reagert i denne situasjonen. Hadde dere valgt 49 uker, 59 uker, ulønnet permisjon (hvorfor?), hadde begge hatt mulighet til å ta ut permisjon (hvorfor ikke?), hvor gammelt ville barnet da vært ved barnehageoppstart (mange i lav alder? Oops, det må barnehagene forberedes for!). Og så videre. Kanskje spurt i forbindelse med permisjons-søknaden? Kanskje delt opp i flere kontrollgrupper, slik at man kunne sammenlignet hva barnefamiliene svarte ved fritt valg, litt kvote og full detaljstyring.

Eventuelt kunne man testet i mindre grupper. Var det motstand blant småbarnsfamiliene mot å være i testgruppen? I så fall interessant, hvorfor det? Var det forskjell i mulighet for ammetid? Bor ikke alle i en by med trilleavstand til jobb? Har ikke alle to biler? Har ikke alle økonomisk frihet til å velge 80% eller ulønnet permisjon?

Man ville muligvis funnet at en vesentlig andel respondenter ville tatt ulønnet permisjon for å imøtekomme myndighetenes egne helseråd, for å følge barnepsykologers råd, fordi de ikke hadde mulighet til ammefri, fordi partner ikke hadde mulighet til å ta permisjon, og liknende. Muligvis hadde man funnet at når mor+felles kvote er kort nok, tyr mor til ulønnet permisjon enda lenger enn avkortningen av fellestid. I så fall mister mor enda lenger tid i arbeidslivet, får lavere livslønn og mister pensjonspoeng og sykeforsikring (motsatt likestillingseffekt enn ønsket med andre ord).

Andre ville kanskje uttalt at de var svært negative til lengden på ordningen i seg selv, fordi de trengte å imøtekomme tidspunkter for barnehageopptak. Andre ville sagt at dette passer familien perfekt. En viss andel ville sagt at dette vet de enkelte familiene best selv, med tilleggskommentaren «overformynderi eller statlig overgrep» (om man skal sitere Erna Solberg selv fra 2008).

Invester i svarene

Noen ukers investering i analyser i forkant av politiske vedtak kunne gitt mange svar, og gitt en pekepinn på om endringen fører til likestilling i det hele tatt. I stedet behandles det viktigste og mest sårbare som en hastesak på stortinget uten å ta hensyn til høringssvar fra fagpersoners synspunkter om potensielle negative effekter på barnet. Og man blir overrasket over å møte motstand?

Enkelte har uttalt at det politiske landskapet har mistet kontakten med velgerne i denne saken. Den kontakten kunne man hatt for lenge siden, hadde man bare spurt.

#permisjonsopprøret2019

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags