Én hevet rose er mektigere enn hundre hakekors

STERKT: Én hevet rose er mektigere enn hundre hakekors, sa Fabian Wahl Sandvold i sin appell 22. juli.

STERKT: Én hevet rose er mektigere enn hundre hakekors, sa Fabian Wahl Sandvold i sin appell 22. juli. Foto:

Av
DEL

LeserbrevKjære alle sammen.
For åtte år siden ble 77 mennesker brått revet bort.
For åtte år siden mistet vi tre jenter fra Tønsberg og Nøtterøy.
For åtte år siden mistet vi Ruth Benedicte, Maria og Birgitte.

I dag samles vi for å huske.
Vi samles for å trøste og holde rundt hverandre.
Vi samles for å ta vare på minnet av jentene fra Vestfold, og alle de andre som aldri kom hjem den fredagen.

Alle har sine historier om 22.juli. Min historie tok sted på ei fjellstue på Hardangervidda. Noen var på ferie i syden.
Andre kan fortelle hvordan de forsøkte desperat å få tak i det kjæreste de hadde, under Norgeshistoriens verste terrorangrep.

I dag minnes vi de 77 historiene som tok slutt den 22.juli 2011.

For første gang samles vi denne dagen foran domkirken her i Tønsberg.

Det gir en ekstra mening med denne markeringen.

Det var her, under skyggen av det høye kirketårnet bak oss, at flere tusen tønsbergensere stod skulder til skulder mot hatet, ekstremismen og ideologien som tok fra oss Ruth Benedicte, Maria og Birgitte.

Det var her, i styrtende regnvær og ved gløden til flere hundre fakler, at vi lovet hverandre:

Aldri mer hat. Aldri mer splittelse. Aldri mer 22. juli.

Denne morgenen ble en påminnelse på at vi har feilet.

Rundt om i Norge har nazister marsjert åpenlyst på gatene, i hvite skjorter og vaiende flagg.

Overlevende etter 22. juli mottar årlig hetsende SMSer og drapstrusler på nett. Fordi de overlevde.

På en minnestein i Tønsberg sprayes et motbydelig hakekors, som salt i såret for alle de som ble rammet i 2011.

Hatet vokser – ute i verden, og i de tusen hjem. Og i Tønsberg.

Hatet mot mangfoldet. Hatet mot innvandring. Hatet mot Arbeiderpartiet.

Ord blir tomme i møtet med ondskapen som gav oss 22. juli, men handlingene våre blir desto mer meningsfylte.

For én hevet rose er mektigere enn hundre hakekors.

Det vi trenger i Norge er ikke hat. Vi trenger ikke vold eller mistenkeliggjøring, men fellesskap, samhold og en følelse av rettferdighet, selv overfor våre bitreste politiske motstandere.

Om 9 dager reiser nesten 50 ungdommer fra Vestfold på AUFs sommerleir.
Om 49 dager kan nesten 20 unge AUFere bli valgt inn i kommunestyrer og fylkesting i Vestfold.

Vi bærer med oss historiene til de som måtte strykes fra listene i 2011.
Historiene til de som lå og kjempet for livet på sykehus, i stedet for å dele ut roser og flyere.
Historiene til de som lå under tung jord på landets kirkegårder, i stedet for å sitte i skoledebatter.

Vi plukker opp stafettpinnen.

Vi skal love dere aldri å glemme.

Vi skal love dere aldri å bøye under for ondskapen.

Vi lover dere ikke ett minutts stillhet, men et helt liv i kamp.

For hatet lever. Men det gjør også kjærligheten.

Appell i Minneparken i Tønsberg, 22. juli 2019

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags