Er livet mitt expectations vs. reality?

FLYTTER HJEMMEFRA: Amalie Andersen er student fra Re i England og spaltist i Tønsbergs Blad

FLYTTER HJEMMEFRA: Amalie Andersen er student fra Re i England og spaltist i Tønsbergs Blad Foto:

Av

På Snapchat, Instagram og Vsco ser studentlivet herlig ut.

DEL

Amalie flytter hjemmefraMasse venner, nye byer, alle klikker og ikke minst toga-partyene. Det siste var ironi, for hvem i alle dager vil dra på fest, drikke seg dritings med folk man ikke kjenner iført et laken? Jeg skjønner ikke. Men med et Instagram-filter og en kjapp tur innom Facetune ser det relativt levbart ut på Insta.

Men nå er det snart jeg som skal studere. Det er faktisk bare noen få uker til jeg pakker kofferten, setter meg på et fly og flytter. Og mens jeg har sittet her hjemme i Re, scrollet gjennom toga-fester i Oslo, Trondheim og Bergen har jeg tenkt på noe. Jeg har tenkt ganske mye faktisk.

For når folk snakker om studietiden virker det som en helt sinnssyk tid hvor man drikker fra søndag til søndag uten å bli fyllesyk, hvor man får seg haugevis med venner i tillegg til en utdanning på kjøpet. De vennene jeg kjenner som flyttet for noen uker siden, snakker allerede om denne sinnssyke tiden.

Jeg derimot har ikke tenkt på nye venner, muligheter og alternative metoder for å style et laken. Jeg har tenkt på artiklene i mediene som sier at én av tre studenter er ensomme og én av fire studenter sliter psykisk. Jeg er redd. Jeg er redd for å ha forventninger om nye venner, morsomme bykvelder og gøye forelesninger når realiteten kan være at jeg sitter alene på rommet mitt dag inn og dag ut. Alle disse tankene om å ikke ha for høye forventninger har resultert i at jeg ikke har noen forventninger i det hele tatt. Jeg tør ikke tenke på hvor gøy det blir å lære et nytt språk flytende, få venner fra hele verden og studere noe av det mest interessante jeg vet: Påvirkning og storytelling i form av multimedier.

Nå er det jo bare noen uker til jeg drar, og jeg håper så inderlig godt at jeg greier å glede meg, greier å skape noen forventninger. For verden er ikke bare «expectations vs. reality»-memes. Livet kan jo faktisk stå til forventningene man setter, og jeg vil ikke at det skal bli en vane å senke de.

Så nå skal jeg rett og slett tvinge fram forventningene jeg har. Jeg skal gleder meg til å bo rett ved sjøen. Jeg skal sette pris på å leve i en by hvor det er palmer i gatene, bonfire-fester på stranda og en årlig østers-festival. Jeg trekker tilbake det siste forresten. Poenget er at jeg skal glede meg, fra nå av, selv om jeg ikke har gledet meg tidligere. Og på tampen et råd til meg selv: Hvis studietiden blir dritt, så blir den dritt, men ikke forvent det – gjør heller noe med det.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags