Erna, nå renner ikke lenger begeret over – det fosser.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

9. mars, dagen for premieren av filmen om 22. juli, deler Norges justisminister et innlegg på Facebook som markerer bunnsjiktet av hva Fremskrittspartiet klarer å lire av seg i det offentlige ordskiftet. 

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Likevel er det like irrelevant som partiet selv, for det store spørsmålet er om dette er retorikk Venstre og Høyre kan stå inne med. Høyre som et ansvarlig parti, og Venstre som selverklært «vaktbikkje» for Sylvi Listhaug (Frp). I etterkant av Listhaug-bråket, er det klart hvem som sitter med siste ordet ved Kongens bord, nemlig Listhaug selv.

Sylvi Listhaug var, før hun ble statsråd, en av landets best betalte PR-rådgivere. Justisministerens erfaring fra PR-bransjen har hun videre brukt som statsråd til å spre fremmedfrykt, hat og splittelse i landet vårt. Fremmedfrykt overfor sårbare flyktninger, hat ovenfor venstresiden med Arbeiderpartiet i spissen, og splittelse blant nordmenn i kommentarfeltene, i pauserommene og i skolegården.

Kan ikke gi blaffen i resten av verden
 

Jeg er en engasjert AUF-er som bruker store deler av fritiden min på politikk. For oss i Arbeiderpartiet og AUF handler politikk om hvordan vi skal skape et best mulig liv for alle. Uansett om du er en hvit, streit gutt fra Nøtterøy som kommer fra en ressurssterk familie, eller om du vokser opp i krig, usikkerhet og fattigdom på den afghanske landsbygda.

Frihet er et ideal de fleste norske politiske partier arbeider for. Spør du oss, derimot, stopper ikke friheten ved svenskegrensa.

Vi kan ikke slå oss til ro med at Norge rangeres som verdens beste land å bo i når 1 milliard barn lever i fattigdom. Når 805 millioner mennesker sulter i hjel. Når 80 prosent av verdens befolkning lever for 85 kroner dagen.

For vi puster alle inn den samme lufta, vi ønsker alle det beste for dem som kommer etter oss, og vi ønsker alle å leve et godt liv.

Det trodde også de som brått ble revet vekk fra oss den 22. juli 2011 på ei vakker sommerøy i Tyrifjorden, og i det travle kontorlandskapet i Grubbegata. Det som verre er, er at de ble revet bort nettopp fordi de trodde på disse verdiene om frihet, likhet og solidaritet.

Jeg meldte meg inn i AUF for tre og et halvt år siden, i desember 2014. Før jeg ble med i AUF kjente jeg ingen som ble rammet direkte av terroren den fredagen. Jeg kan derfor ikke forestille meg følelsene de rammede følte den dagen. Skrekken, skadene og savnet etter dem som ble revet bort den dagen, er det ingen andre som kan forstå enn ofrene og de etterlatte.

Som bror, menneske og nordmann, derimot, skal jeg likevel føle et ansvar for at de høyreekstremistiske handlingene som ble utført den dagen aldri skal få skje igjen. Det er med dette i bakhodet at jeg skriver dette leserinnlegget.

Provosert og forbannet

Første gangen jeg leste Facebook-innlegget til Sylvi Listhaug bestemte jeg meg likevel for at dette ikke var en debatt jeg kunne ta. Men da jeg hørte Norges statsminister nekte å ta avstand fra dette motbydelige stuntet, og heller bruke tiden på å angripe Arbeiderpartiet for sitater tatt ut av kontekst, ble jeg provosert og forbannet. 

Gjentatte ganger har Solberg avvist nedrige utspill fra Frp-politikere ved å si «Jeg ville ikke ordlagt meg slik». Jeg har latt meg provosere av de manglende reaksjonene hennes før, men Solberg har likevel hatt en folkelig fremtoning. Det har ført til at selv jeg, om en så bort fra politikken, kunne kalle henne «Norges» statsminister.

Men nå har begeret rent over. Erna er der ikke lenger, men er blitt Solberg. «Norges» statsminister har gått av, og tiltrådt som Høyres, Venstres og Fremskrittspartiets statsminister. 

Når nestlederen i Høyre og kunnskapsminister Jan Tore Sanner i tillegg angriper AUF og Arbeiderpartiet for å bruke et "22. juli-kort» i debatten, renner ikke lenger begeret over.

Det fosser.

2021 kan ikke komme fort nok.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken