Flere unge i fast arbeid

FOKUS: Å skaffe vanlige jobber viser seg å være noe av det viktigste hjelpeapparatet gjør. Det fører ofte til at de unge mestrer oppgaver og utvikler selvtillit, skriver fylkesordfører Rune Hogsnes.

FOKUS: Å skaffe vanlige jobber viser seg å være noe av det viktigste hjelpeapparatet gjør. Det fører ofte til at de unge mestrer oppgaver og utvikler selvtillit, skriver fylkesordfører Rune Hogsnes. Foto:

Av
DEL

Meninger«Flere unge i fast arbeid» er et prosjekt som Vestfold fylkeskommune har startet opp sammen med NAV, KS (kommunene), NHO, LO, Universitetet i Sørøst-Norge, Fylkesmannen, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. Hensikten er at flere unge skal få mer arbeidserfaring, slik at de kan få en fastere tilknytning til arbeidsmarkedet. I prosjektet er det gjort en oppsummering av svært mange forskningsrapporter om temaet. Forskerne er samstemte om at vellykket innsats kan beskrives i form av fire t-er: Tidlig innsats, Tilpasning til den enkeltes behov, Tett oppfølging og Tverrgående samarbeid mellom ulike deler av støtteapparatet.

Hvorfor gjør vi dette?

15% av de unge i Vestfold i aldersgruppen 18 – 30 år er utenfor både arbeid og utdanning. I landet totalt sett er andelen ca. 10%. At så mange unge ikke deltar i ordinær utdanning eller vanlig jobb, er en utfordring vi tar på største alvor. De aller fleste unge vil være en del av et vanlig utdannings- og jobbsystem. Arbeid og utdanning er forutsetninger for inntekt, gir viktige sosiale arenaer og en opplevelse av å delta konstruktivt i samfunnet. En aktiv rolle i samfunns- og arbeidslivet gir mestring og økt selvtillit. En slik ønsket tilværelse er ikke så lett for unge som opplever å mislykkes i skolen, som har alvorlige problemer hjemme eller i nettverket og som sliter psykisk.

FOKUS: Å skaffe vanlige jobber viser seg å være noe av det viktigste hjelpeapparatet gjør. Det fører ofte til at de unge mestrer oppgaver og utvikler selvtillit, skriver fylkesordfører Rune Hogsnes.

FOKUS: Å skaffe vanlige jobber viser seg å være noe av det viktigste hjelpeapparatet gjør. Det fører ofte til at de unge mestrer oppgaver og utvikler selvtillit, skriver fylkesordfører Rune Hogsnes. Foto:

Forskning viser at unge som er utenfor utdanning og arbeid over lengre tid, har en tendens til å få midlertidige og dårligere jobber seinere i livet. Det gir igjen lavere inntekt og dårligere levekår. Samfunnet mister skatteinntekt og får ekstra utgifter i form av støtte til tiltak og trygd.

Tettere oppfølging av hver enkelt krever flere hjelpere med god kompetanse på unges livssituasjon og mulighetene innen utdanning og arbeidslivet. Hver og en av de unge med problemer har sin egen livshistorie. Dermed har tjenesteyterne flere utfordringer: En av dem er at man på den ene siden må sette inn mer ressurser overfor hver enkelt, på den andre siden må man sørge for å hjelpe flest mulig. En annen utfordring er at en del unge har sammensatte behov som krever at flere instanser samarbeider tettere over lengre tid.

Skaffer vanlige jobber

Å skaffe vanlige jobber viser seg å være noe av det viktigste hjelpeapparatet gjør. Det fører ofte til at de unge mestrer oppgaver og utvikler selvtillit. Med mestringserfaring er de unge på god veg inn i en positiv utvikling der de lærer mer og får bedre grunnlag for å få en fast jobb eller fullføre utdanningen. Endel unge med utfordringer lykkes ikke så ofte i skolen, men kan få bruke mer av seg selv og sine ressurser i en jobb. Derfor er det viktig at arbeidsgivere i næringsliv og offentlig virksomhet tenker gjennom mulighetene for å satse på unge – både som lærlinger og ansatte.

Brukerundersøkelser viser at de unge opplever at tjenesteyterne trenger enda mer kunnskap om relevante virkemidler. Ikke minst er brukere og forskere enige om at samarbeidet mellom de ulike instansene bør bli bedre. Det kan for eksempel bli et stort problem for den unge ved overgangen mellom grunnskole og videregående. I prosjektet «Flere unge i fast arbeid» er vi derfor særlig opptatte av at de unge i Vestfold som er utenfor skal oppleve at tjenesteapparatet gir best mulig hjelp etter deres behov, uavhengig av hva instansen heter. De unge er naturlig nok ikke så opptatte av om hjelperen arbeider hos NAV, tiltaksarrangører, kommunen, helsevesenet eller skolen, men hva hjelperen gjør og hvordan det gjøres. Og så er det viktig at innsatsen kommer på et tidligere tidspunkt, gjerne allerede i barnehagen eller barneskolen.

Alle ni instanser som er nevnt over har skrevet under på en erklæring i to punkter. For det første skal de gå gjennom sine virkemidler for å prioritere tiltak som har best effekt. For det andre har de forpliktet seg til å samarbeide best mulig slik at unge med utfordringer opplever koordinert hjelp over lengre tid. I tillegg gjør Vestfold Fylkeskommune en stor og god jobb for å få ned frafallet i skolen, og tallene blir stadig bedre.

Aktørene i prosjektet vet hva som er utfordringene og hva som virker, men det er fortsatt mye å gå på. I prosjektet er aktørene innstilt på å ta tak i disse utfordringene, slik at flere unge i Vestfold får en god inngang til voksentilværelsen. Målet er at så få unge som mulig opplever varig utenforskap.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags