Noen fakta om heltid og deltid

Henning Wold, leder Utvalg for helse og omsorg, nr.4 på Tønsberg og Re Høyres kommunevalgliste

Henning Wold, leder Utvalg for helse og omsorg, nr.4 på Tønsberg og Re Høyres kommunevalgliste Foto:

Av
DEL

LeserbrevDet store omfanget av deltidsstillinger innen helse og omsorg i Norge har i flere år vært et viktig tema. Og alle partier ønsker nærmest unisont å redusere antall deltidsstillinger og innføre heltidskultur. Jeg tror for øvrig det er nødvendig med et lite historisk tilbakeblikk for å forklare hvorfor situasjonen er blitt som den er.

I 1987 ble partene i arbeidslivet enige om å redusere arbeidstiden med 2,5 timer pr. uke. For de som gikk i turnus, ble arbeidstiden da redusert fra 38 timer til 35,5 timer. Før 1987 var det stor grad av heltidsstillinger innen helsevesenet, og man arbeidet annenhver helg. Og de få deltidsstillingene som fantes, var på 50 % eller 75 % for at de skulle «gå opp» med turnusene. Det som skjedde i årene etter 1987, var at den reduserte arbeidstidstiden gradvis ble «tatt ut i helgene», slik at flere nå fikk anledning til å arbeide hver tredje helg. Denne endringen i arbeidstid medførte selvfølgelig mange «hull» i arbeidsplanene. Og for å fylle disse hullene måtte man ansette personer i små, midlertidige stillinger. Som en følge av denne utviklingen, innskrenket man i 1995 mulighetene for å ansette arbeidstagere i midlertidige stillinger. Da endret bildet seg for alvor ved at flere nå ble registrert i statistikkene som deltidsansatte. Etter det så har Norge vært på førsteplass når det gjelder deltidssysselsetting i Norden, og deltid avler deltid, vet vi! Og når da ca. 75 % av dem som i dag arbeider deltid, gjør det frivillig, så har samfunnet definitivt en utfordring.

Det er ingen tvil om at samfunnet er best tjent med en heltidskultur med fulle stillinger, for vi vet at behovet for helsepersonell vil øke i takt med en økende andel eldre i befolkningen med ditto pleie- og omsorgsbehov. Og mange som har behov for helse- og omsorgstjenester, er i en fase av livet hvor trygghet er spesielt viktig. Derfor vil flere heltidsstillinger gi bedre eldreomsorg fordi det da vil bli færre mennesker å forholde seg til for brukerne/pasientene, samtidig som en heltidskultur utvilsomt vil gi et sterke fagfellesskap. Og dessuten gir heltidsstillinger bedre pensjon for den enkelte. Rent samfunnsøkonomisk er det heller ikke bærekraftig "å utdanne to sykepleiere for å få ett årsverk"!

Å bygge heltidskultur innebærer at vi faktisk må tenke nytt omkring hvordan vi organiserer turnus. Og utfordringen er primært knyttet til helgearbeid. For når ansatte arbeider vanlige vakter á 7,5 timer lørdag og søndag hver tredje helg, vil ikke turnusen gå opp selv med bare hele stillinger. For å få dette til å gå opp må ansatte enten arbeide flere helger i året, eller man må arbeide lengre vakter i helgene. For dersom ansatte arbeider 12-14 timer lange vakter i helgene, kan man redusere helgehyppigheten til hver fjerde helg, og samtidig klare å etablere en heltidskultur. Men er det vilje hos for eksempel Norsk Sykepleierforbund og Fagforbundet til å støtte dette? Forsøk viser at en slik omlegging av turnus trolig ikke kan baseres på frivillighet, og mye tyder på at fagforeningene ikke ønsker å endre arbeidsmiljøloven på dette området. Arbeidstidens lengde og plassering er for øvrig regulert både i arbeidsmiljøloven og i avtaleverket. Det er også regler for hvordan arbeidstidsordninger som fraviker lovens hovedregel, skal håndteres. For eksempel er det slik at for at en lokal avtale med langvakter skal være gyldig, må avtalen være godkjent enten av Arbeidstilsynet eller fagforeninger med innstillingsrett (minst 10 000 medlemmer). Og dersom fagforeningene hadde vært villige til å endre turnus, så burde arbeidsgiver ha vært villig til å betale mer for helgearbeid og kanskje gitt disse dagene status som «røde» dager, og dermed økt lønnen for å jobbe i helgen.

Når Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Tønsberg, Anne Rygh Pedersen, uttaler til Tønsbergs Blad 18. juli i år at «På det nye sykehjemmet på Hogsnes skal det bemannes med hele, faste stillinger og vi vil gradvis utvide prinsippet til andre virksomheter i kommunen.», så må jo dette bety at alle ansatte som i dag arbeider på Træleborg sykehjem, og som i juni 2021 skal overføres til Hogsnes, vil få sin arbeidstid endret til heltid? Jeg tror man dessverre her «gjør opp regning uten vert», og verten er blant annet én av Aps egne «siamesiske tvillinger», Fagforbundet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags