Oldsaksfunn på auksjon ingen god idé

Engelske mynter fra 1500-tallet funnet i Vestfold i 2016.

Engelske mynter fra 1500-tallet funnet i Vestfold i 2016. Foto:

Av

For å ta vare på vår kulturhistorie så er Arne Horn Lunds forslag i TB 13. februar ikke en god løsning. Kulturarven skal ikke selges på internett som i England. Norsk lov sier at gjenstander eldre enn 1537, og mynter eldre enn 1650 tilhører staten.

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

Leserbrev 

Arne Horn Lund trekker fram en Gimsøy-daler verdt en million som eksempel, men endre opp med en konklusjon som er svært feilaktig. Kulturminneloven §13 som omhandler finnerlønn sier at «Departementet kan skjønnsmessig fastsette en finnerlønn som deles likt mellom finner og grunneier. Er funnet sølv eller gull, skal finnerlønnen minstsettes til metallverdien etter vekt, med et tillegg som ikke må være under 10 pst. av metallverdien». En mynt, som Gimsøy-daleren, behandles ikke etter sølvvekt, men som mynt etter faglig verdi, funnomstendigheter og man vurderer markedsverdien. Et ferskt eksempel fra Vestfold kan kanskje klargjøre litt.

LES OGSÅ: Oldsaksfunn: I Norge straffes du om du ikke innleverer, i England holder de auksjon

Finnerlønn kr. 16.500 kroner

Ved et myntfunn Øystein Moe og Johnny Nenseth gjorde i 2016 ble alt gjort riktig både i forhold til grunneier og kulturminnevernet. Innstilt finnerlønn er på 16.500 kroner, noe som er litt over markedsverdi på myntfunnet. Av dette går halvparten til finnerne og halvparten til grunneier jf. kulturminneloven.  Som for alle typer gjenstander er salgsverdien på et svart marked lavere enn markedsverdi, og blir da lavere enn finnerlønnen. Men de som driver med ulovlig omsetning av funn varsler ikke grunneier. Finner kan dermed totalt sett komme bedre ut, men kun gjennom å stjele grunneiers andel.

KOM TIL OSS: Skulle Horn Lund etter mange år med metallsøk gjøre sitt første funn så er han hjertelig velkommen til oss for innlevering, skriver rådgiver og arkeolog i fylkeskommunen, Kulturarv, Ragnar Orten Lie.

KOM TIL OSS: Skulle Horn Lund etter mange år med metallsøk gjøre sitt første funn så er han hjertelig velkommen til oss for innlevering, skriver rådgiver og arkeolog i fylkeskommunen, Kulturarv, Ragnar Orten Lie. Foto:

Støve ned i en skuff i et statlig magasin?

Dette er et merkelig argument som dessverre dukker opp igjen. Vi kan bruke en enkelt funngruppe for å forklare hvordan innleverte funn ikke «støver ned». Håkon den femtes messinghester er en betegnelse på en type vektlodd fra middelalderen. Fra Vestfold kjennes åtte funn, fire er eldre funn fra 1800- og 1900-tallet, mens fire nylig er funnet med metallsøk.

Metallsøk har altså doblet antall funn av slike messinghester i Vestfold og det er jo den virkelig positive siden ved metallsøk. Siden de fire eldre funnene har «støvet ned i en skuff i staten» i over 100 år finnes disse fortsatt og forskere kan nå studere alle disse åtte funnene sammen, og det kan man gjøre om 10 år eller om 110 år. Foto og funn informasjon finnes på nettet tilgjengelig for alle.

Messinghest solgt på nettet

Litt bismak gir det derfor at en person som deler Horn Lund sin oppfatning i 2014 solgte en slik messinghest på nettet. Funnet var avbildet og «funnet i Vestfold» (Sandefjord?), men denne ble solgt med begrunnelsen at den ikke skulle «støve ned i en skuff hos staten». Selgeren viste til en nylig publisert forskningsartikkel for å fronte salget, men reflekterte tydeligvis ikke over at det faktisk var de funnene som «støvet ned» som muliggjorde denne forskningen.

Så takk til Pål Fadum som har funnet to slike hester i Stokke, Kim Eilertsen som har funnet en på Nøtterøy, og Kenneth Olsen som har funnet en i Larvik. Disse tar ansvar og gjør en stor innsats for vår felles kulturarv, og de gjør det ikke for økonomisk vinning. Personen som solgte sitt funn ble dømt for heleri, men funnet er tapt.

Så hva med grunneiers interesser?

Når Horn Lund påpeker at funn av høy verdi kan gjøres så er det selvsagt sant. Mynter fra tiden etter 1650 er ikke innleveringspliktige og de kan ha en verdi på flere 100.000 kr. Her er tillitten mellom den som driver med metallsøk og grunneier viktig, og her slår også Hittegodsloven §1 inn. Finner plikter å gi grunneier 50 % av verdien. Men vil en grunneier bli informert om et slikt funn, eller selges mynten i det stille? Vi anbefaler grunneier å finne de seriøse, de er det flest av og de selger ikke funnene på nettet.

Men skulle Horn Lund etter mange år med metallsøk gjøre sitt første funn så er han hjertelig velkommen til oss for innlevering. Kaffe har vi også. Men funnene er statens eiendom, de er vår felles kulturarv og de skal ikke selges på internett.

Ragnar Orten Lie

Ragnar Orten Lie

Arkeolog i Vestfold fylkeskommune, kulturarv

Tønsberg

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags