Rådmannen har tydeligvis tatt arkitektens beskrivelse for pålydende, klippet den ut, og limet den inn i sin innstilling

Av

Elendig håndtering av Plan- og bygningslovens §§ 29-1 og 2.

DEL

LeserbrevMange av TBs lesere ble nok overrasket da de leste at arkitekt Rune Breili hadde fått fullt gjennomslag i den kommunale saksbehandlingen for sitt ferskeste byggeprosjekt. Det har nærmest vært en regel at kommunens administrasjon har satt kjepper i hjula, men denne gang gikk byggeprosjektet i Amundrødveien 47 helt på skinner, hverken rådmannen eller politikerne hadde noe å bemerke.

Med tanke på arkitekt Breilis tvilsomme byggeprosjekter i fortid og økokrims pågående granskinger, virker saksbehandlingen denne gang merkelig, for prosjektet i Amundrødveien 47 har avgjort noen betenkelige punkter. Etter å ha gått igjennom Breilis søknad med vedlegg og rådmannens innstilling, som for begges del blir filtrert og begrunnet gjennom Plan- og bygningslovens § 29 -1 og § 29-2, skjønner jeg hvorfor alt har gått så positivt glatt. Her er det tydelig at både Breili og rådmannen har gått med harelabb over de juridiske kravene i nevnte paragrafer, skjønt det er vel heller rådmannen som har brukt Breilis harelabb.

De sentrale vilkårene i de to lovbestemmelsene er for det første at bygningen skal ha gode visuelle kvaliteter i seg selv, for det andre at bygningen skal tilpasses landskapet og den eksisterende bebyggelse. Når det gjelder byggets plassering i forhold til landskapet, er det intet å bemerke, derimot går ikke kabalen opp når boligen skal forholde seg til den eksisterende bebyggelsen. For den omkringliggende bebyggelsen er ikke slik som beskrevet i Breilis søknad og i rådmannens innstilling.

Arkitekt Breili skriver i sin søknad at «Det er tilnærmet likevekt mellom bebyggelse med flate tak og sadeltak. Samlet gir dette et bilde av en variert bebyggelse uten entydig utforming». Dette sitatet, samt resten av avsnittet, dukker så opp i rådmannens innstilling, som begrunnelse for at området er så arkitektonisk variert at Breilis byggeprosjekt vil falle naturlig inn og bli en berikelse. Men har rådmannen og politikerne besøkt området og sett på bebyggelsen? Neppe. For i området finnes det etter min befaring ikke ett hus med flatt tak, bare en variert, tradisjonsbasert bebyggelse som er helt fremmed for Breilis banale glasskassemodernisme.

Rådmannen har tydeligvis tatt arkitektens beskrivelse for pålydende, klippet den ut, og limet den inn i sin innstilling. Ja, slikt skjer når rådmannen og politikerne ikke gidder å gjøre jobben sin, men stoler på en luring, som har drevet med den slags på Tjøme i mange år. Jeg hadde trodd at den nye koalisjonen i hovedutvalget for kommunalteknikk var mer samfunnsbevisst og våkent opptatt av byggesaker, spesielt når de får til behandling en glattpolert søknad fra en arkitekt som blir etterforsket av Økokrim.

Så til § 29-1, om de visuelle kvalitetene i Breilis boligbygg. Nå vet enhver med litt peiling på logikk, at det er forskjell på beskrivelse og vurdering. Fagfolk på byggesaker i kommunen burde også vite at visuelle kvaliteter er positive egenskaper ved et arkitekturobjekt, som må vurderes ut fra et estetisk perspektiv. Når § 29-1 krever at et tiltak skal ha gode visuelle kvaliteter, så må rådmannen gjøre en vurdering av tiltakets arkitektoniske utforming. Det å bare beskrive tiltakets form og materialbruk, slik rådmannen gjør, er ingen vurdering av byggets visuelle kvaliteter. Dette er ren sakse-behandling på arkitektens premisser.

Ved at rådmannen i sin innstilling bare beskriver tiltaket, og ikke kvalitetsvurderer det, blir resultatet en alvorlig saksbehandlingsfeil, som strider mot Plan- og bygningsloven § 29-1. Her kreves det nemlig at tiltaket i seg selv skal ha gode visuelle kvaliteter for å bli godkjent. I denne prosessen bør ikke rådmannen bruke arkitekten Rune Breili som veileder/rådgiver i saksbehandlingen. Vi vet hva det innebærer. Det gjør nok også Økokrim, som etterhvert er blitt godt kjent med denne arkitektens originale søknadsprosedyrer.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags