Dette er en brautende arkitektonisk boligblokade, som ikke bare er sjarmløs, den stempler også Tønsberg som en vulgær harryby

ØRSNES: Artikkelforfatter Paul Grøtvedt er enig med dem som sier at dette ikke er fin arkitektur, selv om han mener betegnelsen er noe forenklet.

ØRSNES: Artikkelforfatter Paul Grøtvedt er enig med dem som sier at dette ikke er fin arkitektur, selv om han mener betegnelsen er noe forenklet. Foto:

Av

Det er to trekk ved byutviklingen i Tønsberg som politikerne snart må besinne seg på.

DEL

MeningerDet ene er en anti-estetisk blokkarkitektur, det andre er en hodeløs fortetning av stygge høy- blokker langs Kanalen, både på bysiden og Nøtterøysiden. Tønsbergs Blads lille test om innbyggernes syn på byens nye arkitektur, sier egentlig det meste om den arkitektoniske mishandlingen av byen og kanalområdet.

Kassemodul

Når mange av leserne karakteriserer disse høyblokkene som stygge, så er det en legitim estetisk dom. Den er riktignok lite differensiert, men den er treffende for blokkenes arkitektoniske helhetsuttrykk, som stort sett er enkle og monotone i sin utforming.

Grunnstrukturen er her en kassemodul med slette vegger og flatt tak. Denne formen er funksjonell, men blottet for estetiske kvaliteter. De dukker først opp når arkitektene modellerer bygningskroppen på en helhetlig og skapende måte. Det er ikke nok bare å utstyre veggflatene med vinduer og utstikkende balkonger, inntrukne terrasser, eller en tilbaketrukket toppetasje.

Ingen berikelse

Slike enkle formgrep gir boligblokkene en visuell variasjon, men nødvendigvis ingen estetisk berikelse. Grunnen er den at de enkle formvariasjonene er overfladiske og uten forankring i en helhetlig samordning av bygningens arkitektoniske elementer. Det er de indre plan- løsningene som da bestemmer hvor vinduer og balkonger skal plasseres på ytterveggene, ikke en ytre organisering av bygningens stil.

Derfor er også disse høyblokkene helt stilløse, de har intet preg av identitet og vakker form. Uansett hvor mye arkitektene dytter og flytter på vinduer og balkonger, fargelegger her og der, så oser dette byggeriet av billig masse- produksjon og kulturhistorisk armod.

Det er særlig i Kaldnes- og Ørsnes-området at arkitektene har breiet seg med sin antiestetiske blokkbebyggelse. Snart er hele kanalen på Nøtterøysiden stengt av en brautende arkitektonisk boligblokade, som ikke bare er sjarmløs, den stempler også Tønsberg som en vulgær harryby.

Enkelte politikere synes det nå har gått for langt, og vil ha en tenkepause, men nye høyblokkprosjekter står i kø og er parat til å stenge mer av kanalområdet. TB viste oss forleden det nye Færder-kvartalet, i en stilløs tuttifrutti-arkitektur med Las Vegas-takter.

Her har arkitektene freaket ut og skapt et festlig bygningskompleks uten arkitektonisk styring. En rekke ulike bygninger i skiftende farger og høyder står stablet på rekke og rad, omtrent som melkekartonger med forskjellig høyde og volum. Selv om melkekartongen utstyres med balkonger, flate tak eller skråtak, så blir de ikke mer kreative av den grunn.

Det mest iøynefallende ved denne sammenstillingen av melkekartonger/boligblokker er mangelen på arkitektonisk organisering og enhetlig stiluttrykk. Det gir da heller ingen estetisk gevinst, den fordamper i kvartalets banale og fantasiløse bygningskropper og -fasader.

Da den svenske arkitekturhistorikeren Elias Cornell ble bedt om å definere begrepet arkitektur, sa han som følger: «Arkitektur er estetisk organisering av praktisk virkelighet».

For ham var estetikken det helt avgjørende i den arkitektoniske formgivningen. Det innebar helhetstenkning og en kunstnerisk idé, noe som åpenbart er mangelvare hos de arkitekter som nå med iver raserer restene av kanalidyllen i Tønsberg. Ikke rart at innbyggerne blir forarget, og at enkelte politikerne nå manner seg opp og går i angremodus.

Da kan det være på sin plass med et perspektivisk tilbakeblikk, ikke til Tønsbergs fortid, men til Christianias. I 1827 vedtok nemlig Stortinget en bygningslov for Christiania.

Den besto av fem punkter, der det siste er mest interessant i denne sammenheng, nemlig «at Bygnings -maaden ikke fornærmer Publicums æsthetiske Sands». Språkbruken er noe alderdommelig, men meninger er klar, og like relevant for politikerne i dag som den gang. Stygg bebyggelse er en fornærmelse mot Tønsbergs innbyggere.          

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags