Hvorfor er næringslivet i Tønsberg villig til å skyte seg selv i foten ved å ikke stille seg bak skarpe krav til utbyggere?

VIKTIG DEBATT: – Hvorfor skal vi ikke diskutere arkitektur, spør Birger Sevaldson.

VIKTIG DEBATT: – Hvorfor skal vi ikke diskutere arkitektur, spør Birger Sevaldson. Foto:

Av
DEL

MeningerI dagens TB har Heidi Skjeggerød, daglig leder for Næringsforeningen Tønsberg et innlegg som nærmest avskriver arkitekturkritikk. Dette er en noe snodig kommentar hvor tittelen gjengir kun en setning i hele artikkelen, uten at det finnes argumentasjon eller diskusjon om arkitektur overhodet.

Resten av artikkelen beskriver utviklingen av Tønsberg og dette er vel stort sett noe man ikke er uenig i. Men det går ikke frem hvorfor dette er et argument for at vi ikke skal drive arkitekturkritikk.

Betyr dette at arkitektur er nærmest naturgitt og at den oppstår automatisk ut fra de forholdene hun beskriver? Dessverre ser det ut til at mange, inkludert arkitekter, har en holdning som faktisk ligner på dette. Arkitektur sees på som en respons på en samfunnsutvikling som bare gir dette ene svaret, slik vi ser det på Kaldnes.

Hvorfor skal arkitekturen motarbeide bildet av Tønsberg?

BAKGRUNN: Å kalle bygg for stygge, vulgære eller smakløse klinger svært dårlig i våre ører 

Dette er høyst besynderlig, særlig når det kommer fra Næringsforeningen som er opptatt av næringslivets utvikling, anseelse og deriblant merkevarebygging og design. Vi kan vel være enig i at estetikk og design spiller en avgjørende rolle for bedrifter av alle slag fra Apple til Vy. Til og med NAV og andre offentlige aktører investerer sterkt i design av deres tjenester. Hvordan ting utformes er viktig for funksjonen men også for signalet som sendes, for atmosfæren, kulturuttrykk og til syvende sist merkevaren. Det er ikke minst viktig for brukeropplevelsen som for tiden er sentral i alle diskusjoner rundt design i næringslivssammenheng. Dette er relativt enkel kunnskap som de aller fleste bedrifter i de fleste næringer har tatt til seg og jobber seriøst med.

Så, hvorfor skal dette ikke gjelde arkitektur? Hvorfor skal brukeropplevelsen ikke telle når det gjelder arkitektur? Hvorfor skal arkitekturen motarbeide og ødelegge et allerede etablert bilde (kall det gjerne merkevare) av Tønsberg? Hva er det med arkitektur at det bare må bli slik? Hva er det med vår oppfattelse av arkitektur at vi ikke ser noen alternativer til blokk typologien? Hva skjedde med «Tett og Lavt» prinsippet?

Hvorfor er næringslivet i Tønsberg så villig til å skyte seg selv i foten ved å ikke stille seg bak skarpe krav til utbyggere og villig la dette skure og gå? Vi går glipp av så mange muligheter til å virkelig fremstå som et unikt sted uten at det hadde behøvd å koste nevneverdig mer. Heidi Skjeggerød skriver at urbane byer trekker til seg morgendagens arbeidskraft og verdiskapere. Ja, dette ser vi veldig fint demonstrert på brygga. Det er disse elementene fra det urbane som tiltrekker seg mennesker, ikke Kaldnes hvor det ligger en gold stemning av drabantby mellom blokkene.

LES OGSÅ: Arkitektonisk makt i Tønsberg 

Det mest frustrerende er at det er noen enkle prinsipper som hadde gjort forskjellen, tidligere beskrevet av flere amatører her i TB:

■ Lage en skikkelig promenade langs vannet

■ Bygg lavt og tett med varierte enheter med en miks av næringslokaler, servering, barnehager, boliger nærmest vannet og bygg mer i høyden bakenfor.

■ Bruk avfasing som et prinsipp: Dette kan gjøres ved å trekke tilbake øverste etasje eller ved skråtak.

■ Bygg med nennsomhet og hensyn til kontekst (historie, geografi, landskap og eksisterende bebyggelse)

Alt dette kunne vært politisk regulert, men nå er det dessverre i stor grad for sent og toget har gått. I tillegg kommer jo diskusjoner om form uttrykk, materialer farger osv. som er vanskeligere å regulere. Her er det bare å håpe at hverdagsarkitekturen kommer seg ut av firkant-tvangstrøya snarest mulig. Her ligger det en større kulturell diskusjon. Ironisk er at det finnes mange eksempler i Tønsberg fra postmodernismen på 80-tallet som gir et hint, om ikke svaret, på hvordan dette kunne gjøres. Det er få virkelig gode eksempler blant disse men de viser at høye firkanter ikke er den eneste løsningen. Men ett eksempel står frem og det er selvfølgelig biblioteket. Dette modernistiske bygget fungerer på grunn av et element: Det avtrappede og avrundete taket som skaper «tilgivelse» for en eller veldig sterk kontrast til det eksisterende. Dette myker opp og gjør at bygget underordner seg. I dag er det å underordne seg en større helhet tilsynelatende gått helt av moten.

Å bygge pent er en verdi som er immateriell og som vanskelig kan måles direkte. Men immaterielle verdier er generelt i næringslivet anerkjent som ekstremt viktige. Ingen bedrift med en etablert og verdifull merkevare vil gå inn for å ødelegge den. Tesla ble rangert høyere enn Ford på børsen selv om de reelt produserer og omsetter for en brøkdel. Av en eller annen grunn skal arkitektur holdes utenfor som immateriell verdi. At den nå også ikke lenger skal diskuteres fordi det klinger dårlig i Næringsforeningens ører er forstemmende. Næringsforeningen burde tvert imot stå på for å få til et unikt Tønsberg og ikke forsvare hyllevarearkitektur som ser likt ut over hele Norge

Det er vanskelig å beregne tapet for næringsliv og kommune som ligger i dette, sammenlignet med om man hadde bygget med hensyn til Tønsberg som merkevare og skapt noe virkelig annerledes. Jeg ser for meg et Kaldnes som hadde fått folk til å valfarte til Tønsberg for å se hvordan det kunne gjøres. Kaldnes er tapt men dette kan fortsatt oppnås med byutviklingen i sentrum.

Det får klinge dårlig så mye det vil, men arkitekturkritikken må fortsette, i håp om at det som bygges fremover blir bedre og generere større verdier for Tønsberg som samfunn og for Tønsbergs næringsliv.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags