Tegningene av Teie representerer faktisk et overgrep

RYSTET: Enten man bruker begrepene stedsidentitet eller stedets ånd, så gjelder det at man ikke kan tukle med stedets egenart uten at både identiteten og ånden forsvinner, skriver Paul Grøtvedt om Sigmund Sontums tegninger av Teie.

RYSTET: Enten man bruker begrepene stedsidentitet eller stedets ånd, så gjelder det at man ikke kan tukle med stedets egenart uten at både identiteten og ånden forsvinner, skriver Paul Grøtvedt om Sigmund Sontums tegninger av Teie. Foto:

Av

Når arkitekter mangler stedsinnsikt: Hva skal man si om Sigmund Sontums kultur- og identitetsødeleggende reorganisering av Teie Sentrum?

DEL

MeningerArtikkelen «Arkitektur og stedsidentitet på Teie», med tekst og tegninger av arkitekt Sigmund Sontum, var et interessant utspill i forbindelse med utbyggingen og fortettingen av Teie haveby. Sontum har lagt stor vekt på å formgi en ny bebyggelse som er tilpasset den eksisterende villaarkitekturen. Det er positivt, men de to mulighetsskissene har en så kompakt fortetning og strukturell endring av Teie sentrum at de sprenger premissene for den opprinnelige hagebyens ide med velkomponert bebyggelse og ditto veistrukturer.

Flytter sentrum

Verst går det ut over Teie torv, som i begge skissene blir nedtonet til et lite beplantet felt uten den opprinnelige stedskarakteren. Dette er et radikalt brudd med arkitekt Kristoffer Langes reguleringsplan for Teie haveby, og tyder på at arkitekt Sontum ikke er så nøye med å tilpasse seg haveby-strukturen og stedsidentiteten på Teie. I de to mulighetsskissene får vi et helt nytt tyngdepunkt i Teie sentrum som er flyttet lengre ned mot veidelet. I dette området ligger nå det nye torvet, omkranset av en bebyggelse som er langt mer kompakt og dominerende enn ved det eksisterende torvet.

Sigmund Sontum hevder han er opptatt av stedsidentitet og respekt for eldre bebyggelse, men «dermed likevel ikke sagt at de må bevares. Det er ikke noen motsetning i å ivareta en eksisterende kultur/identitet samtidig som man skaper en kommersiell og økonomisk gunstig utbygging». Hva skal man da si om hans kultur- og identitetsødeleggende reorganisering av Teie Sentrum? Den er sikkert økonomisk og kommersielt gunstig, men hva ivaretar den av opprinnelig kulturell stedsidentitet? For stedsidentitet i Teie haveby handler ikke bare om villabebyggelsens arkitektur, like viktig er de strukturelle tyngdepunkter arkitekt Lange implementerte i havebyens estetiske utforming.

Man kan ikke tukle med stedets egenart

Et annet ord for stedsidentitet er arkitektprofessor Christian Nordberg-Schulz begrep «stedets ånd», eller «genius loci» som det heter på latin. Enten man bruker begrepene stedsidentitet eller stedets ånd, så gjelder det at man ikke kan tukle med stedets egenart uten at både identiteten og ånden forsvinner. Man kan selvsagt gjøre som Sontum nå har gjort, nemlig skapt en ny stedsidentitet, men den har ingen ting i Teie haveby å gjøre. Den representerer faktisk et overgrep mot havebyens ide og utforming.

Ulvetendensene til Folksom AS lar seg ikke skjule

Arkitekt Sontums tanker om faglighet og faglig vurderingsevne finner jeg også meget betenkelige. En planlegging og utforming av Teie sentrum må ikke overlates til hvem som helst, og avgjort ikke til det offentlige eller til konsulenter, «fordi disse har begrenset mulighet for helhetsvurderinger. Ansvaret bør i siste ledd ligge hos ansvarlig formgiver». Tenkte jeg det ikke, det er arkitektene som bør bestemme hva som er mest gunstig utbygging av bebygde strøk, heri inkludert Teie haveby.

«Forutsetningen er at formgiverne har forståelse for hvilke tanker og regler de opprinnelige områder ble skapt under, samt har et ønske om å respektere (imøtekomme) byggestilen, dog i tilpasset form og utførelse til vår egen tid». Leserne kjenner sikkert eventyret om «Rødhette og ulven», der sistnevnte pakker seg inn i bestemors troverdige klær for å lure den lille jenta. Nå har Sontum tegnet en troverdig bebyggelse, det skal han ha, men ulvetendensene til eiendomsselskapet Folksom AS lar seg ikke skjule. Særlig når den ansatte arkitekten tar noen grep, for ikke å si overgrep, som for alltid vil endre Teie sentrums stedsidentitet.

Utbyggeren dikterer havebyens estetikk

På det punkt utviser arkitekt Sontum en faglig slett dømmekraft. Men kan ikke tukle med stedsidentiteten, i så fall tyder det på at formgiverarkitekten ikke har den nødvendige kompetansen for å videreutvikle Teie haveby. Estetikk handler ikke bare om å tegne gode og tilpassede bygg, man må også forstå og respektere den estetikk som arkitekt Kristoffer Lange tegnet inn i havebyens gateløp og plasser. Det er en estetikkforståelse og stedsinnsikt man sjelden finner hos arkitekter. I alle fall ikke når de tegner på oppdrag for utbyggere, da er det sistnevnte som dikterer havebyens estetikk.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags