Sto Grøtvedt på gangen i historietimene?

Av
DEL

LeserbrevJeg mangler kunnskap og faktabasert innsikt om arkitektur. Det fastslår Paul Grøtvedt i sitt svar på mitt innlegg om hans sjikane av mennesker som har kjøpt leilighet i blokkene på Kaldnes. Grøtvedts påstand om meg skal jeg komme tilbake til.
I sin kronikk snakker han om funksjonalismens arkitekter som håndlangere for en rekke totalitære regimer. Grøtvedt påstår at funksjonalismen ble oppfattet som skreddersydd for politisk styring av massene.

Det er en påstand med sterke modifikasjoner. Bauhaus, en tysk variant av funksjonalismen, vokste fram på 1930-tallet. Bauhaus var inspirert av kubismen, en stilart som i sin samtid satte sinnene i kok i mange kretser. Den utfordret mimesis, som er uttrykk for beundringen av figurativ kunst. Kubismen utfordret den tradisjonelle kunstforståelsen og tvang ofte iaktageren til selv å lete etter mål og mening i kunsten.

Bauhaus toneangivende arkitekter var Walter Gropius, Hans Meyer og Mis van der Rohe. Mange av retningens arkitekter og kunstnere hørte hjemme på venstresiden og ble til de grader motarbeidet, sjikanert og forfulgt av det nazistiske regimet at de i 1933 la ned skolen og rømte landet. Adolf Hitler beundret klassisismen, noe man forstår når man ser hans riksarkitekt Albert Speers pompøse planer for et nytt Berlin, en monstrøs og oppblåst kopi av antikkens Roma tilpasset tusenårsrikets absurde ideer.
Og så gleder jeg meg over at Grøtvedt, i et utslag av selvinnsikt, kaller sin uttalelse om at kjøperne av leiligheter på Kaldnes mangler kulturell kapital for en sosial bommert. I et utslag av storsinn tolker jeg det slik, men er ikke sikker.

Grøtvedt er magister i kunsthistorie og er vant til å belære mennesker. Han forsøker å belære meg også, men jeg har problemer med å ta til meg noe som helst fra en person som røper at han sitter langt inne i en kunst- og kulturfaglig nisje og ser verden derfra. Arkitekturen, kulturen og kunsten er bred og mangfoldig og har en uendelighet av uttrykk, kanskje spesielt i vår tid. Vi skal ikke like alt, men som kunst- og kulturfaglig person bør man ha vidsyn og en smule objektivitet.
Smak og behag kan diskuteres ut fra et faglig ståsted. Det lærte jeg i studietiden, og jeg er evig takknemlig for at det ikke var magister Grøtvedt som sto på kateteret da jeg studerte kunsthistorie. Men takk for boktipsene. Jeg sender ingen tilbake, for det blir vel som å skvette vann på gåsa.

Og til slutt: Jeg er ingen nesegrus beundrer av funksjonalisme slik Grøtvedt påstår. Jeg ser styrke og svakhet i all form for arkitektur og tar gjerne en diskusjon om hva arkitekturen gjør med mennesker, både de som vurderer den og de som bor og lever i den.

Boligbygging i Tønsberg – et svar til Torunn Sjølshagen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags