Dommedagsklokka: 100 sekunder fra midnatt

HASTER: Bulletin of the Atomic Scientists har satt sin dommedagsklokke til bare 100 sekunder før midnatt. Det er mulig å snu utviklingen, men vi trenger tiltak i løpet av 2020, mener forfatteren.

HASTER: Bulletin of the Atomic Scientists har satt sin dommedagsklokke til bare 100 sekunder før midnatt. Det er mulig å snu utviklingen, men vi trenger tiltak i løpet av 2020, mener forfatteren. Foto:

Av

Verden er nærmere en atomkatstrofe enn noen gang før, i følge Bulletin of the Atomic Scientists.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I 2020 er det 75 år siden Bulletin of the Atomic Scientists ble startet av atomvåpenforskere involvert i å utvikle den første atombomba. 23. januar hvert år stiller deres Science and Security Board dommedagsklokka som skal uttrykke faren for at en atomkatastrofe kan skje.

LES OGSÅ: Norge må støtte FNs atomvåpenforbud

I 2018 ble klokka stilt fram til to minutter, som var det nærmeste klokka har vært til midnatt siden 1953 og de tidlige åra i den kalde krigen. I 2019 sto klokka stille. I 2020 velger redaksjonen av de fremst vitenskapsfolk å stille klokka 20 sekunder fram – 100 sekunder før midnatt.

LES OGSÅ: Peter og Torkild kjørte fra Tønsberg til Mongolia i «drittbil», nå har turen blitt TV-serie: – Det var den råeste opplevelsen jeg har hatt i mitt liv

Dette betyr at faren er svært høy, og marginen for feil er lav. Når jeg skriver atomkatastrofe og ikke atomkrig, så er det fordi det ikke bare er en svært spent sikkerhetspolitisk situasjon som kan utløse krig, men også at faren dermed er høy for at feilvurdering fører til bruk av atomvåpen uten at noen har ønsket noen atomkrig. Det er nok å minne om passasjerflyet som ble skutt ned av iranerne – i en spent situasjon trodde de at passasjerflyet var en amerikansk rakett, de hadde ingen tid til å vurdere alternativer og det endte med katastrofe.

LES OGSÅ: Et sterkt norsk Forsvar er konfliktdempende

BEKYMRET: Den digitale informasjonskrigen reduserer statenes evne til å reagere riktig på en trussel, hevder Lars Egeland.

BEKYMRET: Den digitale informasjonskrigen reduserer statenes evne til å reagere riktig på en trussel, hevder Lars Egeland. Foto:

To store farer

Menneskeheten står overfor to eksistensielle farer – kjernefysisk krig og klimaendringer. De to farene henger sammen, ikke bare fordi de statene som har størst klimautslipp er de samme statene som truer hverandre med atomvåpen, i stedet for å bruke ressursene på å stoppe klimaendringene. Men klimaendringene bidrar til økt internasjonal ustabilitet med sterkere kamp om ressurser.

LES OGSÅ: Ikke noe grønt skifte med atomvåpen

Den tredje trusselen som øker krigsfaren er den digitale informasjonskrigen, som reduserer staters evne til å reagere riktig på en trussel. Når den digitale utviklingen gjør at det vil ta dager å avsløre at en video der president Trump sier at han vil bombe Nord Korea med atomvåpen, er falsk, reduseres statenes sikkerhetsmarginer dramatisk.

LES OGSÅ: Iran-konflikten krever en mer selvstendig norsk utenrikspolitikk

Krigsfaren blir ytterligere større ved at verdens politiske ledere har tillatt at den politiske infrastrukturen som skal til for å redusere den internasjonale spenningen, har gått i oppløsning. Flere viktige nedrustningsavtaler har blitt sagt opp eller undergravet de siste årene. Det har skapt et miljø for økt opprusting og utvikling av nye atomvåpen og militære strategier som sender terskelen for bruk av atomvåpen.

LES OGSÅ: Det blir ingen våpenhvile i krigslitteraturen

Kan stilles tilbake

De politiske konfliktene om atomvåpenprogrammene i Nord-Korea og i Iran er uløst, eller forverret. Det er ingen initiativ til nye nedrustningsavtaler. Samarbeidet mellom USA og Russland om rustningskontroll er i praksis ikke eksisterende. Det internasjonale samfunnet har heller ikke klart å vise at klimatruslene virkelig tas på alvor.
Her finner du hele rapporten: https://thebulletin.org/wp-content/uploads/2020/01/2020-Doomsday-Clock-statement.pdf

Situasjonen er alvorlig. Men dommedagsklokka kan også stilles tilbake. Faren for atomkrig kan reduseres, men verdens ledere har mindre tid før midnatt enn noen gang før. Det er helt nødvendig at de tar helt andre grep for å redusere faren for klimaendringer og atomkrig. Deres og våre liv er avhengig av at det gjøres tiltak i 2020.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken