Barndommen må bli best mulig – du har bare en!

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Samtidig som Norge blir stadig rikere får vi også stadig flere fattige barn. Nye tall viser at 11,1 prosent av barn i Vestfold vokser opp i fattige familier. Det er større andel enn i resten av landet. Til sammen 5.054 barn. 5.054 enkeltskjebner i lille Vestfold.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Regjeringa gjør ingen ting. I løpet av Erna Solbergs regjeringstid har det blitt stadig flere barn som vokser opp i fattige familier. Dette er barn som ikke får være med på fritidsaktiviteter og som gruer seg til å komme tilbake på skolen etter ferien fordi de ikke har en spennende reise å fortelle om. Barn som lyver om at de ikke kan komme i bestekameraten sin bursdag, fordi de vet foreldrene ikke har råd til gave.

Mange enslige forsørgere

Andelen barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt fortsetter å øke og var på 10 prosent i 2015, mot 9,4 året før. Spesielt er barn med innvandrerbakgrunn utsatt for fattigdom. Antallet fattige barn med innvandrerbakgrunn har økt med nesten 20 000 på ti år. Men fattigdom i barnefamilier skyldes også i stor grad at familien har en enslig forsørger med for liten inntekt. Ofte er det familier som er avhengig av uføretrygd som er blitt for liten etter at regjeringa fjerna barnefradraget.

Om statistikken hadde nådd 10 prosent på andre områder i samfunnet som arbeidsledighet eller kriminalitet, så hadde det vært utenkelig for politikerne å ikke gjøre noe med problemet. Vi kan ikke ha et samfunn der det er greit at 10 prosent av barna våre lever i fattigdom bare fordi de ikke har en sterk nok stemme inn i regjeringskontorene.

Heller enn å sørge for at flere barn opplever å ha en god barndom, prioriterer regjeringen skattelette for dem som har mest og økte taxfreekvoter til de voksne.

Folk må ut av fattigdommen

Vi må sette i gang tiltak som fungerer både på kort og lang sikt. Vi har bare én barndom. Derfor må vi ta umiddelbare grep for å la folk komme seg ut av fattigdom, samtidig som vi tenker langsiktig for å redusere forskjellene.

Det mest treffsikre tiltaket på kort sikt er å øke barnetrygden. Barnetrygd er en ordning som går til alle, uavhengig av inntekt. En såkalt universell ordning er, i motsetning til behovsprøving, ikke stigmatiserende for dem som trenger det aller mest. Dagens ordning krever ikke et stort byråkrati, slik behovsprøving gjør. '

LES OGSÅ: Barnetrygden – et kinderegg som bør bli større

Ikke veldedighet

Barnefamilier har høyere utgifter enn andre, noe som er begrunnelsen for barnetrygden. Dette er ikke veldedighet, men en viktig del av vårt felles velferdssystem. Det er en grunn til at alle barn går gratis på skolen, og at vi alle betaler like mye i egenandel hos legen. Poenget er at alle skal ha rett til samme velferd, men at de som tjener mest også betaler mest i skatt. Denne regjeringen har derimot kuttet i skattene til de har mest, mens vanlige folk må ta regninga.

LES OGSÅ:  Utvalg går inn for gratis barnehage og behovsprøvd barnetrygd

Statistisk sentralbyrå, Fordelingsutvalget og til og med Kåre Willoch har påpekt hvor viktig barnetrygden er for å redusere økonomiske forskjeller og redusere antall fattige barn. Derfor foreslår SV økt barnetrygd for alle.

Lars Egeland

Lars Egeland, stortingskandidat for Vestfold SV

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags