Vi vet konsekvensene av bemanningsnormen

Det er trist å bli avfeid som noen som ikke helt forstår hvordan konsekvensene av den foreslåtte bemanningsnormen vil slå ut, skriver pedagogisk leder Tony Christensen.

Det er trist å bli avfeid som noen som ikke helt forstår hvordan konsekvensene av den foreslåtte bemanningsnormen vil slå ut, skriver pedagogisk leder Tony Christensen. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

14 milliarder kroner er mange penger. Men er det ikke en pris vi må være villig til å betale for fremtiden vår? At alle barn blir sett uansett. 

DEL

MeningerI fjor gikk det over 280.000 barn i norske barnehager. Hvert av disse barna er helt forskjellige. Hvert av disse barna har hver sin bagasje, hvert sitt behov og hver sin måte å oppleve verden på. Over 280.000 helt ulike skjebner. Alle disse barna har én ting til felles – At de av og til trenger et fang, en voksen i barnehagen som ser dem, som først og fremst dekker deres primærbehov for omsorg, men også som kan gi deres tid i barnehagen mening, mestring og glede.

Verdens viktigste jobb

Vi har verdens viktigste jobb, pleier vi å si til hverandre. Og det har vi. For vi forvalter fremtiden. Det er oss som jobber i barnehagen som fungerer som barnas støttende stillas i deres utvikling av seg selv på de fleste plan. I barnehagen jobber det flere yrkesgrupper. Det jobber assistenter, fagarbeidere, pedagoger og spesialpedagoger. Alle fagarbeidere har fagbrev i barne- og ungdomsarbeid. Alle pedagoger og spesialpedagoger har minst tre år på høgskole med tung teoretisk faglig forankring. Vi vet hva vi holder på med.

Vi furter ikke

Når to av Norges største fagforeninger, Fagforbundet og Utdanningsforbundet kritiserer bemanningsnormen, er det ikke fordi vi furter over en ny bemanningsnorm på grunn av dagens situasjon. «Dagens situasjon» har vært dagens situasjon hver dag siden 70-tallet. Aldri før har foreldreengasjementet vært større – Fagfolkets engasjement brenner kraftigere enn noen gang – Det er en grunn til det, og det er ikke fordi vi er litt misfornøyde. Det er fordi vi kjenner dagens situasjon på kroppen hver eneste dag.

Onsdag 9. mai leverte #barnehageopprøret og #foreldreopprøret 27.000 underskrifter av foreldre i barnehagen som synes bemanningsnormen ikke møter dagens barnehage på en god og forsvarlig måte. I tillegg fikk Kunnskapsminister Sanner en samlet perm med 365 ulike historier fra pedagogisk personale i barnehagen. 1 historie for hver eneste dag i året der det har oppstått uforsvarlige situasjoner i barnehagen med den bemanningen som nå foreslås lovfestet som et minimumskrav.

Invester i fremtiden, ikke i minimumet

Det er ikke vanskelig å gjette seg til at når et minimumskrav lovfestes, vil det være der man legger seg. Dagens kommuneøkonomi er ikke sånn at kommunale barnehager kan slå på stortromma å kline til med den investeringen det koster å gjøre barnehagebemanningen forsvarlig hele dagen – det er det Stortinget som kan. Kunnskapsministeren har estimert en merkostnad på 14 milliarder kroner for å sikre god bemanning gjennom hele dagen. 14 milliarder kroner er mange penger – Men er det ikke en pris vi må være villig til å betale for fremtiden vår? At alle barn blir sett uansett. 

Ville det ikke være bedre å være de som slo på stortromma og investerte i fremtiden, heller enn å nøye seg med et minimum vi vet mest sannsynlig vil sørge for at barnehageeiere, kommunale som private, ikke trenger å forholde seg til barnas beste, men til en svak og uforsvarlig lov som ikke gir barna det de fortjener.

Da er det trist å bli avfeid som noen som ikke helt forstår hvordan konsekvensene av den foreslåtte bemanningsnormen vil slå ut. Vi vet jo at den uformelt har eksistert i 40 år. Hvor har det ført oss?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags