Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg blir trist av alle disse historiene, fordi jeg vet hvor livsviktig barndommen er. En god barndom, med trygge forutsigbare rammer. En barndom hvor lek og læring går hånd i hånd. En barndom der voksne ser deg og dine behov.
Jeg vet at det er i barnehagen alt begynner, det første møte med utdanningsløpet. Det er her vi skaper grunnlaget for hvordan videre skolegang skal bli. Den viktige læringen, den som er med på å forme oss som selvstendig individer. Den begynner i barnehagen. Det er her vi skal utjevne sosiale forskjeller, lære om vennskap, hvordan være i relasjon med andre, hvordan ta kontakt med andre barn, hvordan være i lek med andre. Lære om oss selv i møte med andre.
Ansatte forteller hjerteskjærende historier fra barnehagene - vi sier nei til hårreisende bemanningsforslag
Det er umulig å lære på skolen, dersom man ikke har et godt psykososialt miljø. Man klarer ikke ta innover seg et regnestykke dersom man bare gruer seg til friminuttet, eller når man ikke har noen venner. Det psykososiale miljøet bestemmes av samhandlingen og kommunikasjonen mellom alle som oppholder seg i skolen. Å et godt psykososialt miljø kommer ikke av seg selv, det må læres.
Derfor trenger vi en bemanningsnorm, sånn at man har tid til å veilede konflikter, være deltagende i leken, lære barna å ta vare på hverandre og seg selv. Man trenger å være til stede sammen med barna, ikke bare noen få timer men hele dagen. Barna trenger nok voksne rundt seg hele tiden i løpet av en barnehagedag.
Dette må endres sånn at de har best mulig forutsetninger til å skape seg et godt psykososialt miljø når de skal over i skolen.
Foreldre og barnehageansatte føler politikerne ikke hører på dem: – Vi er veldig skuffet