Gå til sidens hovedinnhold

Slik bekjemper vi barnefattigdom best

Artikkelen er over 4 år gammel

Når vi snakker om fattigdom på Nøtterøy, må vi se det i lys av at vi er en del av den vestlige verden og lever i et land med høy velferd generelt. Å være fattig i vår kommune vil innebære og ha begrensede muligheter til å påvirke egen situasjon, og hvilke valg man kan ta.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Generelt i Norge i dag handler det ikke om å mangle mat, klær og et sted å bo. For barn som lever i familier med lav inntekt (regnet ut fra at man har mindre enn 60 prosent av medianinntekten i husholdningen), vil dette innebære ikke å kunne delta på arenaer som andre barn kan fordi man ikke har penger.

Økonomi og levealder har en sammenheng

Folkehelseprofilen for Nøtterøy for 2015 viser at 9,7 prosent av barn i alderen 0–17 år bor i husholdninger som har lavinntekt. Prosentandelen 9,7 for 2015, betyr at 462 barn bor i husholdninger med lav inntekt på Nøtterøy.

For en person bosatt på Nøtterøy med grunnskole som høyeste fullførte utdanning, er statistisk beregnet forventet levealder 77,74 år. Tilsvarende vil en person på Nøtterøy med videregående eller høyere utdanning ha en statistisk beregnet levealder på 82,98 år. (gjennomsnittstall for begge kjønn). Det er altså slik at jo bedre råd man har, desto bedre helse har man og man lever opp til fem år lengre!

LES OGSÅ: Røde Kors er bekymret for utviklingen i Norge: – Mange føler seg ensomme og ekskludert

LES OGSÅ: 90.000 barn i fattige familier – og tallet er økende  

Store inntektsforskjeller på Nøtterøy

Indikatorer viser at Nøtterøy har større inntektsulikhet enn resten av Vestfold og Norge for øvrig. Her er kjernen til den største utfordringen ved barnefattigdom på Nøtterøy. Det er ikke å ha lite penger i seg selv som er det største problemet–det er at forskjellene er så store i kommunen vår.

Barn og unge som lever i hjem med dårlig økonomi blir svært synlige og står ofte utenfor de aktiviteter som andre barn og unge er med på.

30 års forskning viser at jo større forskjellene er mellom mennesker, desto verre blir det for alle. Ugunstig oppvekst, lav sosial status og mangel på støtte gjør oss syke.

LES OGSÅ:  Hundre flere nøttlendinger havnet på sosialen

Det sentrale er at tiltak som tilsynelatende har beskjeden virkning, men er rettet mot mange, kan ha langt større virkning enn effektive tiltak mot noen få. Dette forklares med at målgruppen er stor, og at tiltakene derfor vil få virkning for mange.

Best effekt med tiltak rettet mot mange

Det er altså tiltak rettet mot mange som gjelder. Vi som ansvarlige politikere må sørge for at barnehager og skoler på Nøtterøy gir lik mulighet for aktivitet for ALLE barn og unge. Vi må sørge for at ikke ekstra kostnader knyttet til aktiviteter gjør at noen står utenfor.

Nøtterøy kommune er nå i en omorganiseringsfase hvor tverrfaglig innsats i oppvekst og kultursektoren er sentralt. Vi i Nøtterøy høyre vil følge opp at kommunen kan ivareta familiens samlede situasjon. Det må iverksettes innsats rettet mot barn og familien så tidlig som mulig, allerede i barnehagen.

Viktig med høy kompetanse i barnehagene

Vi ønsker at personalet i barnehagen og skolen får nok kompetanse når det gjelder å legge til rette for dette med involvering av foresatte.

Nøtterøy kommune har på oppdrag fra kommunestyret utarbeidet en strategiplan for bekjempelse av barnefattigdom. I strategiplanen er det satt opp fem innsatsområder: Gjennomføre utdanningsløp barnehage/skole, deltakelse og inkludering i fritid, kultur og idrett, et godt helsetilbud til alle barn og unge, forebygge ved å styrke utsatte familier og tilgang til arbeidslivet for ungdom og foresatte.

Strategien redegjør for en rekke konkrete tiltak i Nøtterøy kommune og det blir viktig at også det politiske miljøet på Nøtterøy følger opp dette framover.

Marion Berg Kolpus

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.