Barna blir politiske kasteballer – hvem tar ansvaret?

Av

Sentrale politikere har vedtatt en altfor dårlig bemanningsnorm i barnehagene til tross for massive protester fra både ansatte og foreldre. Hva nå?

DEL

MeningerI vinter og vår mobiliserte barnehageansatte og foreldre kraftig mot den nye bemanningsnormen.  Vi overleverte titusener av underskrifter til politikerne, uforsvarlig-historier fra barnehagehverdagen, vi deltok på høringer og tok til og med barna ut i streik for en bedre bemanning. Likevel vendte sentralpolitikerne det døve øret til, handlet mot bedre vitende og vedtok en så dårlig bemanningsnorm at barn, foreldre og ansatte overhodet ikke er sikret en forsvarlig barnehagehverdag. Tvert imot.

Prioriterte ikke barna

Etter at det katastrofale stortingsvedtaket var et faktum, fordi sentralpolitikerne våre ikke valgte å prioritere barna (for det er faktisk et valg – midlene finnes!), sendte sentralpolitikerne en klar oppfordring til oss foreldre og ansatte om å fortsette kampen lokalt.

Den oppfordringen har vi tatt. Har vi noe valg? Nei. Vi har sagt i klartekst et ukjent antall ganger muntlig, skriftlig, i analyser, i leserinnlegg og kommentarer at bedre bemanning må finansieres fra statlig hold. Når vi ikke har blitt hørt så langt har vi ikke annet valg enn å be lokalpolitikerne vise mer ansvarlighet og ikke minst anstendighet enn de sentrale gjør. Det er faktisk til syvende og sist ikke foreldrenes oppgave å fordele ansvaret for en uforsvarlig barnehagehverdag. Dette ansvaret må politikerne fordele selv. Det er dere som sitter på pengesekken. Som foretar prioriteringene.

Vår hovedoppgave som foreldre er å sørge for at barna våre har det bra og har gode oppvekstvilkår. Vi har nå derfor bedt om lokale barneombud, et forslag som fortsatt ligger hos både Kunnskapsdepartementet og Barneombudet. Vi har gjentatte ganger belyst den uholdbare bemanningssituasjonen i lokale politiske utvalgsmøter og for enkeltpartier og enkeltpolitikere. Vi har skrevet leserbrev. Vi har sagt og synliggjort at smertegrensen er nådd. For lengst. Vi har blitt bedt inn i politiske partier for å redegjøre for behovene på barnehageområdet; initiativ som vi setter pris på. 

Lokalpolitikerne sender ballen tilbake

Da er det forstemmende at lokalpolitikere nå sender både oss og ballen rett tilbake til sentralpolitikerne med klar beskjed: Bemanning er sentral politikk.

Ja, men betyr det at det ikke er lokalpolitikk også? Nei, for dette ER lokalpolitikk, i aller høyeste grad. Selv om vi skulle ønske og fortsatt vil kjempe for at både føringene og midlene befinner seg på et helt annet nivå fra sentralt hold.

Midt oppi dette blir hovedpersonene selv, de små barna den tapende part, igjen og igjen og IGJEN.

Vi foreldre kan ikke akseptere en bemanningsnorm som etterlater både ansatte og foreldre med magevondt og dårlig samvittighet, og en barnegruppe som ikke kan heve stemmen selv, men som på sin måte skriker etter flere fang og flere omsorgsfulle voksne rundt seg.

Fanget i systemet

Vi snakker altså om:

1) En sårbar og uskyldig brukergruppe, nemlig barna, som ikke har bedt om noe av dette.

2) En svært dyktig ansattgruppe i norske barnehager, som både har yrkesstolthet og som i "alle år" har måttet jobbe etter en grunnholdning der det som gjelder er «å brette opp ermene», nærmest uansett hvor hektisk og utmattende hverdagen måtte være.

3) En foreldregruppe som ikke har noe annet reelt valg enn å levere de sårbare små i barnehagen hver dag grunnet et arbeidsliv som ikke tar nok hensyn til verken barn eller familier. Vi er dermed i realiteten fanget i et system der fokuset på de det handler om, nemlig barnas beste, ofte er skuffende fraværende hos beslutningstakere.

Glem tidlig innsats

Sentrale politikere har vedtatt at bemanningen i norske barnehager skal være minimum én voksen på tre barn under tre år og minimum én voksen på seks barn over tre år. Alle vi med innsikt i barnehagehverdagen vet at dette overhodet ikke vil være realiteten på de fleste avdelinger. Vi vet at det er svært få timer på dagen de ansatte faktisk er såkalt fulltallige. De er på møter, de har plantid, de blir syke - ofte uten vikar, og ikke minst går de i et vaktsystem.

De er altså altfor ofte en eller to ansatte på altfor mange barn. Det er uforsvarlig. Og det er oss foreldre totalt ubegripelig hvordan dette kan gjennomføres uten tanke på barnas beste. Vi snakker her om en hel halv barndom. Var det noen som sa tidlig innsats? Glem det. Det som i praksis skjer på norske barnehageavdelinger er at tusener på tusener sårbare små barn blir ofre for en totalt ansvarsløs og empatiløs politisk maktarroganse.

Minimunsnorm

Normen som er vedtatt er ingen maksimumsnorm. Den er en minimumsnorm. Og vi har dårlig tid. Det er NÅ våre barn trenger en mye bedre bemanningsnorm. Akkurat nå!

Faktum per nå er at vi manøvrerer rundt en fullstendig utilstrekkelig norm som kun fungerer på et papir, om det. Det vil si et verdiløst og uforsvarlig regelverk for våre små barn. Våre dyktige og dedikerte barnehageansatte gjør hver eneste dag så godt de kan, og ingenting av dette er deres ansvar. Men selv de sterkeste blant oss faller når byrden blir for stor. Dere lokalpolitikere er nå nødt til å utvise ansvarlighet, når sentralpolitikerne svikter oss gang på gang. Det er snart lokalvalg i kommunene. Hvilke partier vil klare å vise at de satser på barna våre - i realiteten? 

Hvem vil sørge for å få en slutt på kasteballspillet vi ufrivillig er brikker i? Hvem av dere vil bruke makten dere har til å gi barna den barndommen de fortjener?

Nå har dere lokalpolitikere sjansen til å skinne. For barna våre. Og for fremtiden. Griper dere den muligheten?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags