Gå til sidens hovedinnhold

Innetid og sittelekeplasser hemmer barnas utvikling

Artikkelen er over 3 år gammel

Hva er det så som skjer i utetiden som gjør den så verdifull?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Tradisjonelt har de nordiske barnehagene vektlagt utetid og lek. Også i rammeplanen for barnehagenes innhold og oppgaver står det at barn skal være ute gjennom alle årstider og oppleve ulike typer vær. Det finnes gode grunner for å fortsette med dette. Barns væremåte er å være lekende, utforskende og i bevegelse. Men utetid i seg selv er ikke nok. Vi trenger også gode utemiljø og voksne med kompetanse på barns utelek og læring ute.

De siste ukene har sammenheng mellom utetid i barnehagen og barns evne til konsentrasjon vært omtalt i flere av landets riksdekkende aviser. Oppslagene referer til en langtidsstudie foretatt av forskere fra psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UIO) og omfatter 562 barn i alderen 3 til 6 år. Barna var ute fra 2 til 9 timer daglig. De barna som var mye ute hadde mindre konsentrasjonsvansker og flere av dem som var mye inne enn ute ble diagnostisert som hyperaktive.

Les også

Barnehagen gjør Torgeir og Oscar ekstra godt rustet til skolestart

 

Studien viser også en positiv sammenheng mellom mye utetid i barnehagen og barnas evne til konsentrasjon etter skolestart. Som mulige forklaringer basert på tidligere studier, var barnas engasjement i utelek og organisering av tiden som gav mulighet for veksling mellom aktiviteter som krever full konsentrasjon og aktiviteter der de var mindre oppmerksomme.

Barna tar flere beslutninger

Hva er det så som skjer i utetiden som gjør den så verdifull?

Omfattende forskning dokumenterer sammenhengen mellom fysisk miljø, stressnivå, barns bevegelsesutvikling og trivsel i barnehager. Faktorer som vegetasjon, lys, skygge og varierte naturpregede landskap er viktige faktorer som fremmer trivsel og gir muligheter for allsidig lek. Å bevege seg i ulendt terreng og på ulike typer underlag gir allsidig bevegelsesutfordringer og er viktig for barnas motoriske utvikling.

I uteleken tar barna flere egne beslutninger, og de kan lettere gå ut og inn av situasjoner og veksle mellom å være dypt konsentrerte og være mer uoppmerksomme. Barnas muligheter for selv å velge fritt og deres evne til å skifte fokus, ble nevnt som faktorer som kunne gi økt evne til konsentrasjon senere.

Leken varte i ukevis

I mitt doktorgradsarbeidet fra 2014 observerte jeg barnehagebarn mellom 1,5 og 5 år, alle i naturavdelinger. Avdelingene hadde faste tilholdssteder ute i naturmiljøer og barna var ute størstedelen av dagen, cirka 6-7 timer hver dag gjennom hele året. Ved å følge barna tett fikk jeg innsyn i hvordan de aktivt brukte naturlandskapet og skapte steder og fortellinger gjennom leken. Leken var ikke bare sporadisk her og nå. Lekens temaer kunne utvikle seg over uker.

De bygget med og samlet på gjenstander de fant i skogen. Pinner og greiner ble til fly, hester, fiskestenger og ‘angry birds’.  De fant steiner og stubber de kunne hoppe fra. Miljøet gav mulighet for en kreativitet barna ikke får utvikle om de bare har ferdigproduserte leketøy eller lekeapparat, som er designet av voksne for å kunne brukes på en bestemt måte.

Gjennom organisering av leken og utvikling av lekens fortellinger utviklet barna komplekse sosiale mønster, både innad i grupper og i samspill mellom flere grupper av barn. De viste en stor evne til løsningsorientering, som ofte ble forhandlet frem i fellesskap. Et eksempel er at de satte egne regler som sikret at de minste også kunne komme inn i leken. Gjennom leken utviklet  barna sosiale egenskaper som har en verdi for den enkeltes evne til samhandling og opplevelse av medbestemmelse.

De voksne er tilstede med barna

Når barn er ute utforsker de omgivelsene og tar i bruk alle sanser. Landskapet fikk liv med barna og de voksne gav innspill til samspill i lek og fulgte opp barna i det de gjorde eller undret seg over. De utviklet og undersøkte hypoteser som når et barn fant en meitemark og lurte på hva den spiste, eller hvorfor istapper ble til vann og forsvant når det ble varmt. Språk og begrepsforståelse er knyttet opp mot barnas egne erfaringer, samspill med andre barn og voksne som kan ta begrepene videre sammen med barna.

De voksne i barnehagen, som er tilstede med barna og som har kompetanse til å inspirere, tilrettelegge og delta i lek, med omsorg og kunnskap, er viktige i utetiden. Det betyr at det både må være god bemanning og voksne med kompetanse på barns lek og læring ute.

Vi vet det kan være særlig krevende å få til god utetid på barnehagenes uteområder. Særlig de minste barna blir lett sittende passive på huska eller i en sandkasse.

Sittelekeplasser

Allerede i 1996 slo de nye forskriftene for lekeplassutstyr inn i Norge. Over hele landet ble lekeplasser rasert. Barnehagenes utelekeplasser gjennomgikk omfattende endringer; klatretrær, klatresteiner, slenghusker, balansestokker og andre elementer som hadde gitt mulighet for lek og for at barn kunne skape sine egne steder, ble fjernet. Kroppsøvingspedagog og lekforsker Asbjørn Flemmen innførte begrepet sittelekeplassen som betegnelse på det relativt flate inngjerdede området mange barnehager sto tilbake med etter endringene.  Dette er steder mange barn i barnehagene, særlig de minste, tilbringer mesteparten av utetiden.

God kvalitet på uteområdene krever variert topografi og grønne områder, og det oppfyller ikke ‘sittelekeplassen’. Det må være vilje til å utvikle og bevare gode utemiljøer i barnehagene og i barnehagenes nærmiljøer.  Det beste vi kan si om sittelekeplassen er at den er trygg.

Det er fremdeles vinter med vekslende vær og føreforhold, men dette gir også variasjoner og muligheter for uteopplevelser som er unike. Det er heller ikke bare mørkt. Himmelen er blå, rosa, lilla, grå og nå har vi til og med vært så heldige å få snø. Til alle som jobber med barn i barnehage; fortsett å ta ungene med ut! Grav og tråkk stier til de minste, ak, ha ski tilgjengelig, ta vare på trær og vegetasjon å gjemme seg under og klatre i, bruk grønne nærområder.

Jeg utfordrer også de som planlegger steder og bygger barnehager. Tenk stedsutvikling med tanke på barns behov for grønne, varierte omgivelser. Skal vi ha liv i byer og tettsteder skal det være rom for barns lek og vi må ha grønne miljøer der barn kan skape sine egne steder, ikke bare steder skapt av voksne for barn. Vi har nok ‘sittelekeplasser’ og nok kunnskap om hva som er gode utemiljø og god utetid i barnehagen. Så kan vi få miljøer som fremmer sosialt samspill, lek, læring og trivsel og i tillegg færre barn med konsentrasjonsvansker.

Kommentarer til denne saken