Tilskuddet per barn under tre år blir mer enn 16.000 kroner lavere i gamle Tønsberg enn i gamle Re

Foto:

Av

Er ikke alle barn like mye verdt?

DEL

LeserbrevNår to eller flere kommuner slår seg sammen, representerer det en ny start. Med blanke ark har kommunen en unik mulighet til å gi innbyggerne noen signaler om hvilke verdier man står for.
Det ville være synd om det første signalet kommunen gir, er at det er greit å forskjellsbehandle barn i barnehager.
I høst vedtar politikerne i nye Tønsberg det første budsjettet for den nye kommunen. Budsjettet skal sette alle barnehager i stand til å møte de krav og forventninger som samfunnet stiller og til å gi alle barn et godt barnehagetilbud, uavhengig av hvor i den nye kommunen de holder til.

Anne Lindboe er administrerende direktør i PBL (Private Barnehagers Landsforbund).

Anne Lindboe er administrerende direktør i PBL (Private Barnehagers Landsforbund). Foto:

Private barnehager får imidlertid sine tilskudd basert på kostnadene i kommunale barnehager i hjemkommunen to år i forveien. Og frem til den nye storkommunen har egne regnskapstall å basere tilskuddene på, vil de private barnehagene i Tønsberg i utgangspunktet få tilskudd ut ifra ulike prioriteringene til de gamle kommunene.
Ferske lokale vedtak viser at tilskuddet per barn under tre år neste år blir mer enn 16.000 kroner lavere i gamle Tønsberg enn i gamle Re kommune. For en gjennomsnittlig stor barnehage utgjør forskjellen godt over en halv million kroner i året. Barna i gamle Tønsberg vil dermed risikere å ha færre voksne rundt seg, få dra på færre spennende utflukter og oppleve mindre hverdagsmagi enn barna i gamle Re kommune.

Den urettferdigheten som kommer til syne når kommuner slås sammen, illustrerer at vi har et finansieringssystem som er modent for skraphaugen. Alle barnehager i Norge følger den samme rammeplanen og skal innfri den samme bemanningsnormen og pedagognormen. Likevel skiller det mer enn 100.000 kroner per barn mellom kommunene som bruker minst og mest på barnehage.

Sånn bør det ikke være. PBL har derfor bedt regjeringen om å utrede et alternativt finansieringssystem som:
• gir alle barnehager - uansett kommune - like gode muligheter til å levere kvalitet i tråd med nasjonale krav.
• sikrer finansiering av nye bemanningskrav uten to års etterslep.
• gir kommunene muligheter til å legge listen høyere enn nasjonale krav, både for sine egne kommunale og private barnehager.
• gir kommunen et bedre redskap for å regulere private barnehager, ved at de kan avkorte tilskudd til private barnehager som ikke leverer forventet kvalitet eller ikke gir sine ansatte gode lønns- og pensjonsbetingelser.

Mens vi venter på regjeringen, kan vi ikke annet enn å appellere til rettferdighetssansen blant lokalpolitikerne. Kommunen kan med loven i hånd drive forskjellsbehandling av barn i to år fremover. Men det er ikke alt som er lov å gjøre, som er riktig å gjøre. Kommunen kan også velge å justere tilskuddene opp slik at alle barnehagene får samme tilskudd, og alle barna behandles likt.
Et tydelig «ja» til likebehandling i Tønsberg gir en god start. Både for barna og for den nye kommunen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags