Skal tilskudd til barnehager fortsatt få gjøre noen rike?

Fay Stenvoll og Jørn Magdahl

Fay Stenvoll og Jørn Magdahl

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I Færder kommune har kommunale barnehager måttet tåle stadige innskrenkninger – mens de kommersielle her som ellers i landet har evigvarende kontrakter med kommunen, som sikrer at de kan fylle opp plassene selv om det ikke skulle være nok søkere. I forrige barnehageår måtte f.eks. nybygde kommunale Lindhøy holde to avdelinger stengt – mens flere søkere som valgte Lindhøy blei tvunget over i kjedeeide Randineborg. De tre største kjedene (FUS/Trygge barnehager, Læringsverkstedet og Norlandia) kjøper opp barnehager i stort tempo, og de fem største selskapene eide til sammen over 600 i 2018.

I Færder er Smidsrød barnehage eid av FUS-kjeden – mens Læringsverkstedet i tillegg til Randineborg har kjøpt opp Knerten og Tiriltoppen. De borgerlige lot i sin tid Knerten få etablere seg – uten at det da var behov for flere plasser, og nr. 2 på Høyres liste valgte som kjent å holde salgsprisen for Tiriltoppen hemmelig. Som skattebetalere skal vi tydeligvis holdes uinformerte og maktesløse. Det har heller ikke vært noen vilje hos de borgerlige i Færder til å følge opp den lovpålagte oppgaven med å gå økonomien i de kommersielle barnehagene etter i sømmene.

Telemarksforskning har vist at de private barnehagene i 2017 fikk utbetalt nesten en milliard offentlige kroner mer til pensjoner enn de faktisk brukte på dette. I 2018 var (det offisielle) resultatet 284 millioner kr. for de tre største kjedene. Trygve Hegnar kaller dem i Finansavisen 29. juli for pengemaskiner, og det er lite annet «næringsliv» som er like lønnsomt.

Det har lenge vært klart at det må komme endringer i systemet for regulering av private barnehager. Regjeringa har derfor lagt ut et forslag til høring – beklageligvis med kort frist midt i sommerferien. Takket være forslag fra Felleslista rakk Færder likevel å behandle høringsutkastet i kommunestyret.

Rådmannen la fram et forslag til uttalelse, der vi var godt fornøyd med at det ikke blei gitt tilslutning til det ytterst betenkelige forslaget om at det skal bli lettere å få kommunalt tilskudd til nye kommersielle barnehager – også når det er full barnehagedekning i en kommune! Felleslista Rødt/SV la i tillegg fram en rekke forslag som fikk støtte fra Arbeiderpartiet og MDG, men som blei stemt ned av de borgerlige. Vi foreslo at kommunene skal ha valgfrihet til å bestemme at det ikke skal kunne gis støtte til nye kommersielle, selv om det gis til private ideelle (jfr. Oslo). Vi ønsker at barnehagene, i likhet med friskolene, ikke skal kunne ta ut utbytte. Vi mener dette ville være et framskritt, selv om størstedelen av velferdsprofitten i dag tas ut på annen måte – for eksempel når eiere overfakturerer ved utleie av barnehagelokalene til seg selv. Ved salg av private barnehager mener Felleslista at kommunene bør ha forkjøpsrett. Det bør også bli slik at private kjøpere må søke på nytt om kommunale tilskudd. Tilskuddsordningen til private barnehager bør søkes lagt om slik at det fremmer mangfold framfor kjedemakt. Om kontrollen med de private barnehagene skal overføreres til en statlig tilsynsavdeling, må det være en forutsetning at denne samarbeider nært med kommunene, og ikke fratar dem det lokale ansvaret for at alt går riktig for seg.

Det er viktig å understreke at dette innlegget ikke retter seg mot barn og foreldre som er glade i barnehagen «sin», eller mot alle ansatte som gjør en strålende jobb, men mot et system der velferdsprofitører takket være «sugerør» til store penger som er bevilget med tanke på barnas beste kan «fylle egne lommer».
 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken