Forbud mot privat fortjeneste på barnehagedrift er ikke svaret

Anne L indboe.

Anne L indboe.

Av

Få – om noen – velferdsreformer i Norge har vært en like stor suksess som barnehageforliket. Det er trist at Heming Olaussen og Tønsberg SV nå prøver å få med seg Arbeiderpartiet på å rive ned det de har bygd opp.

DEL

LeserbrevI 2001 gikk mindre enn fire av ti barn mellom ett og to år i barnehage. Titusener av foreldre – oftest mødre - landet rundt hadde valget mellom å bli hjemme og å sette barnet sitt til en dagmamma uten noen form for pedagogisk bakgrunn.

Øystein Djupedal fra SV og Siv Jensen fra Frp fant i 2002 sammen i et sjeldent politisk samarbeid som førte til en sjeldent vellykket reform.

Allerede i 2010 gikk åtte av ti barn mellom ett og to år i barnehager – de lekte og utviklet seg sammen med andre barn i trygge omgivelser med pedagogisk innhold og høyt kvalifiserte voksne.

Ikke bare har barnehageforliket gitt oss full barnehagedekning. Gjennom konkurranse mellom offentlige og private tilbydere, har det vokst fram et stort mangfold av barnehager som hele tiden må strekke seg litt ekstra for å være attraktive for familiene. Resultatet: Barnehagene scorer helt i toppen når befolkningen blir spurt om hvilke offentlig finansierte tjenester de er mest fornøyde med.

Reformen ville ikke blitt like vellykket uten et stort engasjement fra en rekke private etablerere:

* Alle undersøkelser publisert de siste ti årene viser at foreldre til barn i private barnehager er litt mer fornøyde enn foreldre til barn i kommunale barnehager.

* Private barnehager bidrar med et stort mangfold og gir foreldre muligheten til å velge livssynsbarnehager, friluftsbarnehager, musikkbarnehager eller andre barnehager med en egen pedagogisk profil.

* Private barnehager har over flere år hatt markant lavere sykefravær enn offentlige barnehager.

* Private barnehager sparer ifølge Agenda Kaupang årlig samfunnet for to milliarder kroner, penger som kan brukes på annen velferd.

Kommunene ville ikke alene klart målet om full barnehagedekning like raskt. De private barnehagene fikk derfor incentiver til utbygging gjennom gunstige offentlige ordninger.  Eiere av private barnehager fikk også lov til å hente ut en viss økonomisk gevinst fra driften.

I 2017 gikk bare 0,2 prosent av inntektene til private barnehager til utbytte. Likevel mener vi i PBL at dagens regelverk på noen områder har gitt enkelte eiere for stort handlingsrom til å ta ut privat gevinst. I noen tilfeller ser vi at privat uttak av gevinst må ha gått på bekostning av tilbudet til barna i barnehagen. Sånn skal vi ikke ha det.

SVs enkle svar er å forby all form for privat fortjeneste på barnehagedrift. Altså skal det være lov å tjene penger på å bygge en lekeplass i en barnehage, men ikke på å drive en barnehage.

PBL deler SVs oppfatning av at det er nødvendig med justeringer i de økonomiske reguleringene i sektoren. Men vi mener det vil være totalt uansvarlig å avgjøre hvem som skal ha en framtid her på bakgrunn av eierskap. En god barnehage er en god barnehage uavhengig av hvem som eier den. Og det er neppe i barns interesse at noen av de beste barnehagene blir «avskiltet» fordi de har feil eier.

PBL har i flere år jobbet for å endre finansieringssystemet for de private barnehagene til en modell der tilskuddene knyttes direkte til kvaliteten som leveres. Vi mener alle barn, uansett i hvilken kommune de bor, har krav på å få gå i gode barnehager. Derfor vil vi ha slutt på at kommuner skal kunne spekulere i kvalitetskutt i egne barnehager for å redusere tilskuddene til de private. Samtidig er vi tydelige på at tilskuddene skal kunne bli avkortet for private barnehager som ikke leverer forventet kvalitet eller ikke kan dokumentere gode lønns- og pensjonsordninger for sine ansatte.

Gjennom regulering ved finansiering, vil kommunene få verktøyet de trenger til å forsikre seg om at foreldrebetaling og tilskudd brukes på en god måte.

Gjennom regulering ved forbud, risikerer vi i stedet at gode barnehager blir erstattet av mindre gode barnehager med «riktig» eierform som koster det offentlige og skattebetalerne mer.  

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags