Barnevernstjenesten i Tønsberg kjenner seg ikke igjen i rapport: – Nei, vi er ikke hjemme og ser på Netflix

RYSTET: Lederteamet i Tønsberg barnevern har jobbet tett på såbare barn gjennom hele koronaen. Bildet viser Ellen Fisher, Hanne Gundersen, Ingunn Grude, Ragna Haugan, Vibeke Arnesen, Veronica Dyling, Lina Aatif og Hege Lund.

RYSTET: Lederteamet i Tønsberg barnevern har jobbet tett på såbare barn gjennom hele koronaen. Bildet viser Ellen Fisher, Hanne Gundersen, Ingunn Grude, Ragna Haugan, Vibeke Arnesen, Veronica Dyling, Lina Aatif og Hege Lund.

Av

Det er ikke slik at far slår og mor er på fylla, mens det sårbare barnet går og leter etter ei trygg hånd å holde i.

DEL

LeserbrevDet var vel nærmest som om den kommunale kaffen satt seg rett i vrangstrupen da følgende sitat seilte opp på skjermen tidligere denne uken: «Alle politikere har vært bekymret for de sårbare barna, men de som nå sitter hjemme med en far som slår eller en mor som er på fylla, må lete godt for å få hjelp», kunne vi lese i NRK sin artikkel om at sårbare barn har lidd under korona-krisen.

Fullt operativt barnevern

Barnevernstjenesten i Tønsberg kommune kjenner seg overhodet ikke igjen i påstanden om at man må lete godt for å finne barnevernet i korona-tiden. En uke etter at regjeringen så godt som stengte ned hele Norge, informerte barnevernsleder i lokalpressen og i kommunens kanaler at barnevernstjenesten gjennom hele pandemien vil være et fullt operativt barnevern til tross for at tilværelsen var snudd opp ned for oss alle sammen. Det var et klart budskap ut til alle skoler, barnehager, barn, ungdom, øvrige offentlige instanser og den gode gamle «nabokjerringa» om at ingen barn og ungdom i Tønsberg kommune skulle leite etter barnevernstjenesten for å finne hjelp. Alle som hadde behov for å snakke med oss, ble oppfordret til å ta kontakt. Telefonnummer til alarmtelefon, barnevernsvakta og barneverntjenestens egen akutt-telefon ble tydelig kommunisert.

Og det stoppet ikke der. Barn i særlige kritiske omsorgsmiljø fikk tilbud om å komme tilbake til skole og barnehage. Hele tiden, dag for dag har det vært tett kontakt med kommunalsjef, rektorer, barnehagestyrere og andre for og til enhver tid sikre at ingen barn blir glemt.

Operative på hjemmekontor

Bakgrunnen for NRK-artikkelen er en rapport fra regjeringen som har sett på sårbare barn i koronakrisen. Rapporten slår fast at «nesten alle tjenester har satt i gang smitteverntiltak som er vesentlig strengere enn de råd FHI gir. Rapporten ble også diskutert på politisk kvarter. Det er særlig bruk av hjemmekontor som har fått gjennomgå. Det kan virke som om det har vokst fram myter om at barnevernsansatte aller helst vil tusle rundt på hjemmekontor og slenge seg med i et og annet Teams-møte sånn innimellom. Slik er det ikke.

For barnevernstjenesten i Tønsberg var det et nødvendig onde og organisere tjenesten inn i to vaktlag. Et lag på hjemmekontor og et lag på jobb, for å sikre at ikke hele tjenesten ble satt ut av et eventuelt smitteutbrudd. Vi har også erfart at de som er på hjemmekontor ønsker å komme tilbake til jobb på rådhuset. Det er viktig å understreke at bruk av hjemmekontor ikke er ensbetydende med at vi har tasset rundt i kosebuksa med Netflix på den ene kanalen og teams på den andre, pent omkranset av en passende bakgrunn. Alle barneverntjenestens ansatte har vært like operative enten de har vært hjemme eller på rådhuset.

Kreativitet til nye høyder

Da tjenesten ble tvunget til å tenke annerledes, fordi en pandemi vi ikke ante rekkevidden av slo oss, vokste kreativiteten og stå-på-viljen til høyder som vi tidligere ikke har sett maken til. Barneverntjenesten i Tønsberg har under hele pandemien praktisert et fullt operativt barnevern. Dog i litt nye og kreative former. Alle tjenestens avdelinger har vært i sving. Alle bekymringsmeldinger er vurdert og avklart. Meldinger som har utløst akuttbekymring har vært avklart med akutte hjemmebesøk. Alle undersøkelser har vært gjennomført etter krav fra direktoratet. Familier med behov for veiledning har mottatt det.

For å tilfredsstille regjeringens krav til smittevern har barnevernstjenesten blant annet møtt familier ute. Det har vært treff på parkeringsplasser, i parker, på verandaer, på lekeplasser og i hager. Det har vært gjennomført hjemmebesøk med munnbind, masker og hansker. Dersom et barn har trengt et fang, en hånd og holde i eller kort prat i en sofa uten munnbind, har kontaktpersoner gjort seg tilgjengelig og sørget for at barnet har fått den trygge havnen som det trengte der og da korona eller ei. I all beskjedenhet så er det vel lite av dette som minner om et bortkomment barnevern som har satt seg til hjemme i sofaen for å sørge for et kjærkomment hvileskjær.

Manglende retningslinjer

Vi i barnevernstjenesten opplever å ha fått få eller ingen nasjonale føringer under pandemien. Hvordan organisere tjenesten har helt enkelt vært overlatt til den enkelte barnevernleders kreativitet. Samtidig som kreativiteten vokser og man forsøker å få alle ender til å møtes, kommer kritikken og mytene om et barnevern som koser seg på hjemmekontor.

Det er en tankevekker at frisørene åpner ca. to måneder etter at Norge stengte ned med tydelige og gode retningslinjer for hvordan de skal sikre forsvarlig drift. Det samme gjelder skolene, barnehagene og ikke minst helsetjenesten. Barneverntjenesten fikk sine retningslinjer denne uken.

Savner nyansene

Denne uken har det vært mange som har vært bekymret for nedstengning av barnevernet under korona. Selv jobber vi i en barnevernstjeneste som har vært fullt operativ gjennom hele pandemien, til tross for at deler av ansattgruppene har vært på hjemmekontor.

Vi undrer oss over at verken pressen, vårt eget direktorat og ikke minst barneombudet har oppdatert seg tilstrekkelig til i det minste å kunne gi et nyansert bilde av hvordan førstelinja faktisk har løst arbeidsoppgavene under Covid-19-pandemien.

Vi i barnevernstjenesten er godt vant til å stå til rette for våre vurderingen og beslutninger – det skal vi fortsette med. Men denne gangen blir ikke bilde nyansert. Barneverntjenesten i Tønsberg kommune har et stort nettverk over hele landet, og i kontakten med disse er det lite som minner om et barnevern som har gjemt seg bort. Snarere tvert imot. Så kan vi kanskje konkludere med at det er ikke slik at far slår og mor er på fylla, mens det sårbare barnet går og leter etter ei trygg hånd å holde i.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags