Om folkeskikk og båtvett

FÅR STØTTE: Tidligere redningsskøyteskipper Torger Torgersen skriver at han kjenner seg igjen i Stine-Marie Schmedlings beskrivelser av uvettig og hensynsløs båtkjøring.

FÅR STØTTE: Tidligere redningsskøyteskipper Torger Torgersen skriver at han kjenner seg igjen i Stine-Marie Schmedlings beskrivelser av uvettig og hensynsløs båtkjøring. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du beskriver, Stine-Marie Schmedling.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg er født og oppvokst ved Bjønnhue, vi har plaska rundt i det samme området, selv om jeg begynte 20 år før deg. Selvfølgelig har antall båter og størrelse og fart endret seg dramatisk, men folks oppførsel har også det.

LES OGSÅ: Til deg med den store båten og den manglende erfaringa: Skjerp deg!

Eksempel: For et par år siden var jeg ute og padlet kajakk mellom Fjærholmen og Bolærne. På god avstand ser jeg da en "30-foter med hekk» i god driv og med kurs rett mot meg. Jeg tenkte «det er fremdeles god avstand, han ser meg og viker snart». Men nei, han fortsatte rett mot meg. Jeg hevet da padleåra over hodet med strake armer for å signalere at jeg ikke var helt fornøyd med situasjonen, fremdeles ingen reaksjon. Min neste taktikk var da å ta padleåra i enden og veive med den over hodet (da litt panisk). Båten var da 50–100 m unna meg, og jeg forberedte meg på å gå i vannet. Plutselig dreide den ørlite, og passerte meg på ca. 10 meters avstand.

Det som da skjedde, fikk meg til å klype meg i armen for å sjekke om jeg var i virkeligheten: Fyren på flybridgen snudde seg og smilte og vinket til meg, der jeg kjempet for ikke å bli hivd rundt av hekkbølgene som fulgte. Min tanke var da: Her er det så langt inn til sjøvett og folkeskikk at det er helt nytteløst å prøve å lete.

LES OGSÅ: Flere klager på vannscooterkjøring

Små marginer

Som skipper på redningsskøyta i Tønsberg i mange år, så jeg også tilsvarende situasjoner mange ganger. Når vi kom kjørende i marsjfart – 28 knop – og møtte andre fartøyer, ofte med samme fart som oss eller høyere, vek vi tydelig til styrbord – både for å gi plass og for å signalere at vi hadde sett det møtende fartøyet. Veldig ofte opplevde jeg at møtende trafikk ikke viste tegn til at de hadde sett oss – eller at de i verste fall kom mot oss! Når to fartøyer nærmer seg hverandre i 60–80 km/t, blir marginene små. 

Idag er jeg skipper på et annet nyttefartøy, og ser av og til samme tendenser. Fritidsbåter som ser oss på fjorden bør skjønne at vi er der for å gjøre en jobb, og holde god avstand. Veldig ofte har jeg situasjoner hvor jeg må vurdere å vike fordi fritidsbåter står sin kurs uten å vise tegn til å vike, eller de gjør det altfor sent. 

God båtsommer! 


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.