Båtulykkene skyldes ukultur!

Av

Takket være korona-pandemien vil eiere av fritidsbåter i årets sesong sannsynligvis komme til å bruke båtene sine mye mer enn i normale sommermåneder. Blir været noenlunde bra, er det duket for myldrende trafikk med økende antall havarier og ulykker. De første dramatiske har allerede inntruffet, og menneskeliv er gått tapt.

DEL

LeserbrevI mengden av kommentarer og gode forslag til hvordan båtlivet kan gjøres sikrere skrives og snakkes det lite om de underliggende årsakene til hendelsene. Etter min oppfatning dreier det seg stort sett om hva jeg vil kalle ukultur. Om et bekymringsfullt stort og økende mindretall av "fritidsskippere" som åpenbart er mer opptatt av fart og støy enn av fredelig og sikker sameksistens i skjærgårds-farvannene. Deres forhold til sjømannskap og regelverk er ofte sjenerende dårlig, og når denne typen "skippere" fra tid til annen også tøyer promillegrensen, er det egentlig merkelig at det ikke skjer flere ulykker og uhell enn statistikkens tørre tall uttrykker.

LES OGSÅ: Eva og Monica fikk det travelt i gjestehavna: – Det er tøft mens det står på, men etterpå kan man le av det

I en undersøkelse som Synovate utførte for bladet Båtliv for noen år siden fortalte et stort flertall at de hverken kunne navigere ordentlig eller hadde særlig greie på sjømerker. Over halvparten sa at de hadde liten eller ingen kunnskap om fortøyning eller manøvrering. Nær seks av ti kommer til kort når det gjelder knuter og tau, ifølge undersøkelsen. For egen regning legger jeg til at de språklig sett også henfaller mer til bil- enn båtkultur. Det er blitt helt alminnelig å "kjøre" båt. I havner hører man rett ofte at folk "rygger" båten, befinner seg "bak" eller "foran" i den, tråkker på "gulvet" og "binder" fast fartøyet.

LES OGSÅ: Ståle fikk seg en skikkelig overraskelse da de hevet seilbåten: – Det er ikke vanlig

Voldsom økning

16. mai i fjor kunne kommunikasjonsjef i Tryg Forsikring, Ole Irgens, i et intervju med Tønsbergs Blad fortelle at det i 2018 ble registrert et urovekkende høyt antall skader, og utbetalt nærmere 300 millioner kroner i erstatninger for skader på fritidsbåter. Sammenlignet med tall fra 2013 har antallet havarier steget med over 50 prosent. Kommunikasjonsjefen sa videre at utviklingen fører til at forsikringsselskapene vil "ta grep" for å unngå nok et rekordår. "Grepene" innebærer ifølge Irgens at alle som skal føre båt der man trenger båtførerbevis også må ha et antall "kjøretimer" i båt, samt avlegge en praktisk prøve.

LES OGSÅ: Båt med seks ungdommer gikk på skjær

"Kjøretimer", praktiske prøver og eventuell offentlig sertifisering av folk som fører båter i svært høye hastigheter vil neppe veie opp mot manglende folkeskikk, holdninger og dyktighet. Og hva Sjøfartsdirektoratet mener med forslag om å kreve sertifisering av folk som skal føre båter som kan gjøre 50 knop eller mer, må gudene vite. Mange moderne fritids-skippere lider riktig nok av en slags fartsgalskap, men de fleste uhellene skjer nok i lavere fartsområder.

LES OGSÅ: Hanne og familien hadde akkurat fått båten på sjøen: – Det er så frekt

Det er fristende å anta at direktoratet med forslaget om høyhastighets sertifikater regner med at det vil omfatte relativt få fritids-skippere, og at det dermed vil kunne håndteres i offentlig regi. For å spare penger utelates dermed de mange som stort sett står for skadene. Å lage regler om båtførerprøver som kan avlegges i løpet av noen få kurstimer, eller i verste fall på Internett, koster svært lite, og Irgens konstaterer da også at den obligatoriske båtførerprøven som ble innført i 2010 ikke har hatt noen effekt.

LES OGSÅ: Storbeslag etter aksjon i skjærgården

Må svi for de uansvarlige

Hvis forsikringsselskapene virkelig er engstelige for utbetalingsbeløpenes galopperende økning burde de etter min mening gå erstatningskravene nøyere etter i sømmene. Noen av de pengene man dermed etter hvert vil spare bør brukes til å skaffe forsikringsselskapene den maritime kompetansen de åpenbart ikke har. Det gjelder så vel erstatningsreglene som bedømming av skadene.

LES OGSÅ: De nye korona-reglene for båtfolket kom brått på Mathias (20) og resten av gjengen: – Det har vi ikke fått med oss

Nødvendige endringer på dette området vil innebære at det alt for store mindretall av ukyndige og ansvarsløse "båt-sjåfører" i følbar grad må betale sine selvforskyldte havarier av egen lommebok. Eksempelvis burde grunnstøting etter elektronisk navigering i urent farvann og i stort fart føre til en betydelig avkorting, eventuelt ingen erstatning i det hele tatt.

LES OGSÅ: Sjøfartsdirektoratet melder om en økning i antall omkomne på sjøen

Berettigede og faglige krav til forsikringstagerne vil nødvendiggjøre enighet og samarbeid mellom selskapene. Dessverre tyder mye på at det på grunn av konkurransen dem imellom vanskelig kan oppnås. Dermed må de bare øke premieprisene, og fortsette å øse ut stadig flere millioner kroner som et flertall av alminnelige, ansvarsfulle og dyktige båtførere årlig betaler inn.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags