Gå til sidens hovedinnhold

Hadde ventet en noe mykere reaksjon fra BCC

Artikkelen er over 3 år gammel

Det har den senere tiden pågått en ordveksling i Tønsbergs Blad mellom tidligere medlem i Brunstad Christian Church (BCC), Johan Velten – og representanter for BCC, som har reagert med bastant forsvar mot hans beskrivelser av sosial kontroll og utfrysing da han som ung valgte å trekke seg tilbake fra aktivt engasjement i menigheten.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg kjenner norsk kristenliv ganske godt etter å ha vært aktiv menighetsprest og skribent siden begynnelsen på 1970-tallet og fram til dags dato. Min opplevelse er at de negative forhold Velten er opptatt av å formidle, er korrekte når det gjelder flere frimenigheter og trosfellesskap. Men også enkelte miljøer i periferien av Den norske kirke.
 

LES OGSÅ: Uten spor av troverdighet

Velten tar for seg egne opplevelser fra BCC. Andre har lignende opplevelser fra andre fellesskap: enkelte karismatiske miljøer, Jehovas vitner og noen lukkede, gammellutherske menigheter. Dette dreier seg ikke her bare om skyggesider ved BCC selv om det er det Velten uttaler seg om.

Usaklige påstander?

Pressetalskvinne Berit H. Nilsen i BCC avfeier Veltens «usaklige påstander» med at han forlot BCC for nesten 50 år siden. Han får karakteristikken «latterlig, arrogant og foraktfull» av BCC’s offisielle talsperson. Det tjener verken Berit Nilsen eller BCC til ære.

LES OGSÅ: Hvem forvalter «sannheten» om Smiths Venner?

Jeg har aldri truffet Johan Velten. Men jeg har truffet andre med lignende erfaringer fra atskillig nyere tid. Om vedkommende hadde vært en del av BCC eller en annen menighet, er uinteressant. Utstøtingsmekanismene Velten skriver om, var de samme. Hele familien brøt med vedkommende, bortsett fra mor som i det skjulte hadde litt kontakt.

LES OGSÅ: Usaklige påstander om BCC

Da mine barn var i oppveksten, hadde vi hyggelige naboer. De var aktive i BCC og vi hadde barn på samme alder. Da de ble bedt i fødselsdagsfest hos oss, oppsøkte far meg på forhånd for å høre om vi kom til å ha på fjernsynet(!)

«For da fikk ikke hans barn lov til å komme.» Jeg svarte nei, som sant var. Naboen ble beroliget.

Streng kontroll

Mine barn syntes det var stas å leke sammen med «Smithebarna» for de hadde et lekeloft hvor faren av og til viste ungene tegnefilmer som han hadde kontroll på. «Smithebarna» fikk også lov til å være med på søndagsskolefester i vår menighet, men de hadde alltid med seg en voksen ledsager for å påse at alt var greit. Av en eller annen grunn ...

En nær venn våget ikke la seg døpe. Da ville hans hindufamilie støte ham ut. Han visste det; søsteren var tidligere utstøtt av samme grunn.

Det ble ikke godtatt med noen pause

En familie jeg kom i kontakt med for få år siden, ønsket å trekke seg litt tilbake fra det intense engasjementet de hadde hatt i et relativt lukket trosfellesskap.

De ønsket ikke å bryte, bare ha en pause, men fellesskapet godtok det ikke. Venner og familie som var tilknyttet samme menighet, behandlet dem som om de ikke lenger eksisterte. De valgte å flytte fra hjembyen.

Johan Velten har sine traumatiske opplevelser fra bruddet med BCC. Andre har lignende opplevelser fra andre fellesskap. BCC og andre kan bagatellisere eller avfeie. Men jeg vet bedre. Jeg har møtt for mange.

Jeg hadde ventet meg en mykere reaksjon fra BCC. Velten kommer ikke med påstander, han forteller om personlige opplevelser. Jeg har selv barn som for tiden ikke er aktive kirkegjengere. Jeg slår da ikke hånden av dem av den grunn.

Øysten Brinch

prest og skribent

 

Kommentarer til denne saken