Vi har ikke bil, og har sluttet å handle i butikken. Det går helt fint!

Jo riktig nok drar vi kanskje hjemmefra litt tidligere enn enkelte andre. I alle fall når det snør, skriver Stine-Marie Schmedling.

Jo riktig nok drar vi kanskje hjemmefra litt tidligere enn enkelte andre. I alle fall når det snør, skriver Stine-Marie Schmedling. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Når det er dårlig vær starter jeg dagen med å høre alle jeg treffer si «stakkars deg som ikke har bil i dag!»

DEL

MeningerJeg har to unger i barnehagealder og lever et ganske streit og vanlig liv. Leverer i barnehage, jobber, spiser mat og bor. Mannen min og jeg har ikke hatt bil på halvannet år. Jeg har hatt førerkort siden jeg var tenåring, men har faktisk aldri eid en bil i mitt navn og aldri kjøpt en bil. Det er et uttalt mål i nesten alle folkevalgorgan fra storting til hver lille kommune at bilbruk må reduseres. Allikevel gjør den praktiske politikken bilkjøring lettere og lettere. Det er ikke vanskelig å forstå at folk velger bil! Og bare for å svare dere som kommer til å føle dere angrepet med en gang, ja mange må faktisk kjøre, en del klarer faktisk ikke å få det til å gå opp i opp uten bilen.

For et bil-slit!

Dette innlegget handler ikke om det. Det handler om at mange også kunne spurt seg selv om de virkelig må kjøre alltid. Og det handler om hvor fint det er å ikke ha bil! Fordi det er nettopp det jeg svarer når jeg får alle de medlidende “åååå stakkars deg” når det regner eller snør. Nå snakker mannen min og jeg nemlig stadig vekk om at vi ser på folka som sleper på bil-seter til babyen, drasser med seg unger ut av bil og inn i dagligvaren, også tenker vi “Åh, stakkars dem. De må kjøre bil”.

Jo riktig nok drar vi kanskje hjemmefra litt tidligere enn enkelte andre. I alle fall når det snør. Men vi er alltid på tur, vi starter dagen med en bøtte med frisk luft i fjeset og unger som leker og skravler enten på et sykkelsete, i bæresela eller på akebrett og spark.

Stort sett sykler vi. Og i vinter har jeg for første gang prøvd vinterdekk på sykkelen. Det gikk så bra så lenge. Vi sykla i minusgrader og på litt glatt bakke. Da den første snøen kom var jeg ved friskt mot med bråkjekk holdning.

Et skikkelig vintertryn

Etter å ha velta på sykkelen med minstemann i setet, og blitt redda av pappan til Tobias i barnehagen måtte jeg ganske flau innrømme at dette var ingen god ide. Der lå jeg på bakken, med en sykkel over meg, og en gråtende tass i setet med snø i fjeset, mens pappan til Tobias gjorde som best han kunne for å få stabla sykkel-bambi på beina. Ah, følelsen av å være en dårlig mor. Nu vel. Vi måtte videre og jeg kom fram til slutt. Da jeg skulle hjem var sykkelen nedlessa med blytung og dyvåt snø.

Jeg datt av sykkelen med en gang jeg satt meg opp og skjønte at jeg måtte hjem med sykkelen, og hente sparken. Ja ja. Ut på tur. Det går bra. Man tvinges til å være løsningsorientert når man lever uten bil. Men tror du ikke ungene koste seg? Vi hadde den fineste turen hjem. Julelys på husene i nabolaget, et lite dryss med krystaller i lufta og en glitterblå himmel. Siden snøen kom har jeg gått, brukt akebrett og sparkstøtting. Ja ja, så tar det litt lenger tid enn å sykle og jeg tar buss litt av veien noen dager. Og ungene koser seg.

Vi bruker lite penger

Protestene fra bekjente lar ikke vente på seg. Man har familie et eller annet sted, man må handle, kjøre på dynga, hente en sofa. Jeg dømmer ingen. Jeg tror på de som sier at de ikke greier det uten bil. Men bare kanskje man kunne klart litt mer enn man tror? Vi gjør også alle de greiene. Vi besøker familie som ikke bor i hjemfylket, spiser mat og drar på dynga. Vi reiser en del med tog fra Tønsberg til Oslo. Jeg elsker tog. I sekken har jeg alltid noen leker på lur, en matpakke og en koselig bok.

Ungene kan tasse litt rundt, leke og gå på do når de vil. Noen turer må jeg spille alle trumfkortene i sekken, andre turer holder det å prate, og se ut vinduet. Jada, det er litt dyrt å reise fire stykker tur retur Oslo kollektivt. Men ikke når vi sammenlikner den årlige utgiften på reising kollektivt med den årlige utgiften vi ikke har på en bil, med avgifter, forsikring og vedlikehold. Vi bruker lite i forhold.

Supert kollektivtilbud

Men handling da? Som de moderne menneskene vi er har vi da virkelig slutta å handle i butikk. Og om du er bilelsker eller ikke, slutt å handle i butikk da vel! Vi får matvarer levert hjem (og velger den der “lever varene sammen med en nabo-klima-alternativ-greia”) og det er vanvittig deilig. Det krever også litt mer planlegging, men det er ubeskrivelig komfortabelt å sitte søndag kveld i godstolen, og lage handlelista, som kommer på døra mandag kveld. Ingen grinete unger inne i dagligvaren på vei hjem, mens svetten renner og plastposen ryker.

De få gangene vi trenger å hente en sofa, ja da låner vi en bil da. Etter min mening, er ikke kollektivtilbudet noe dårligere enn i storbyen. Fem busser i timen mot mitt stopp her på Nøtterøy og enda flere på stoppet ved barnehagen. Og må vi til stasjonen på søndag, ja så sykler eller går vi. Både tog- og busstilbudet i nærmijøet er fantastisk og nei det er nesten aldri forsinka.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags