Alle må ha rett til å velge sitt eget hjem – også mennesker med utviklingshemning

REELL VALGFRIHET? Daglig brytes menneskerettighetene til mennesker med utviklingshemming, skriver Lise Holm og Vidar Byholt.

REELL VALGFRIHET? Daglig brytes menneskerettighetene til mennesker med utviklingshemming, skriver Lise Holm og Vidar Byholt.

Av

Alle trenger et hjem – en sted å kalle vårt eget. Et hjem er mer enn en bolig. I en bolig har du tak over hodet, et sted å være, du kan lage mat og vaske klær.

DEL

LeserbrevEt hjem er et sted som er ditt, et sted du kjenne deg trygge, et sted du selv rår over, et sted du har dine ting og setter ditt preg på, et sted du føler tilhørighet til.

Et godt hjem har stor betydning for livskvalitet og identitet. Hvordan du velger å bo og innrede forteller omverden noe om deg. Hjemmet sier noe av din personlighet, hva som er unikt med akkurat deg, hvilken smak du har, hva du er interessert i, hvilke livsfase du er i, noe om din religion og kultur. Når du invitere gjester hjem kan de se hvem du er. Å skape sitt eget hjem kan være en utopi for mennesker med utviklingshemning.

 LES OGSÅ: I fem år har Inger og de andre foreldrene jobbet for at barna deres skal få egen bolig. Denne uka kom gledestårene: – Nå skjer det!

Like rettigheter?

Vi liker å tro at i Norge har alle mennesker like rettigheter. Vi topper internasjonal lister over verdens beste land å bo i. Vi er i mange sammenhenger et foregangsland, og politikerne våre har høye mål. Samtidig er det slik at for flere grupper i vårt samfunn brytes menneskerettighetene nærmest systematisk. Menneskerettighetene, spesielt retten til bolig, privat- og familieliv, innebærer rett til et hjem og ikke bare til en bolig. Retten til et hjem er en av rettigheten mange mennesker ikke har i dagens Norge.

I Norge er det et mål at flest mulig eier sin egen bolig. Vi er på god vei til å nå målet: Tre av fire husholdninger i Norge er selveiere. Å flytte fra barndomshjemmet og etablere oss i et eget hjem, det er en selvfølge for de fleste av oss. For nordmenn med utviklingshemning ser virkeligheten annerledes ut, svært få er selveiere. Et stort flertall bor hos foreldre eller i kommunale utleieboliger. Har du en utviklingshemning kan det bety at du i liten grad har kontroll over hvor du skal bo og hvordan ditt hjem er og ser ut.

LES OGSÅ: Rødt vender ryggen til sårbare barn og unge.

Passer ikke for alle

Mange bor i store bofellesskap. En måte å leve på som ikke passer for alle: Et bofellesskap består av mange mennesker dermed har du ikke samme rett som andre til å velge hvem du vil bo sammen med.

Store bofellesskap gjør det vanskelig å velge hvor du vil bo. Når andre kan velger en bolig i det nærområdet de ønsker, må mennesker med utviklingshemning ta imot bolig der det er et bofellesskap for dem.

LES  OGSÅ: Stor ungdata-undersøkelse: Nå skal flere tusen unge spørres om frokost, trening, venner og foreldre

Ditt hjem en arbeidsplass

Du som bor i et bofellesskap må forholde seg til mange ulike hjelpere. Hjelpere som har ditt hjem som sin arbeidsplass. Det er mange ansatte i et stort bofellesskap. Når folk er på jobb hjemme hos deg kan det være fint å bli godt kjent med dem. Nærhet og kjennskap til de ansatte bidrar til at hjemmet oppleves som et hjem og ikke en institusjon.

Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleier krever: Alle skal ha rett til å velge eget hjem – også de av oss som trenger ekstra hjelp.

Kjære kommunepolitikere, til høsten er det valg. Daglig brytes menneskerettighetene til mennesker med utviklingshemning. La retten til et likeverdig liv bli en valgkampsak. Vi utfordrer deg til å finne ut hvordan mennesker med utviklingshemming lever i din kommune. Har alle kommunens innbyggere reell valgfrihet når de vil etablere seg i egen bolig? Om de ikke har det, hva vil du gjøre med det? 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags