Å bygge er ikke lenger bare et spørsmål om penger og areal

TRENGER VI DET? Jeg har tidligere luftet min mistanke om at mye av det som er bygget i Tønsberg de siste tiårene, har vært unødvendig i den forstand at byggingen ikke har dekket reelle behov for flere boliger i kommunen, skriver Per Mikkelsen

TRENGER VI DET? Jeg har tidligere luftet min mistanke om at mye av det som er bygget i Tønsberg de siste tiårene, har vært unødvendig i den forstand at byggingen ikke har dekket reelle behov for flere boliger i kommunen, skriver Per Mikkelsen Foto:

Av

Kanskje er det egentlig boliger nok i kommunen nå og for en god stund fremover.

DEL

LeserbrevBeklager, men også jeg må starte med dette: Situasjonen er alvorlig. Vår livsform er satt i spill med naturen som motspiller. Menneskets unike skaperevne og evne til å utnytte nye muligheter har vist sitt nærmest ubegrensede potensial og gitt rom for en økonomisk vekst som syntes uten grenser. I dag vet vi bedre. Nå setter naturen bremsene på og en alvorlig miljøkatastrofe trekker opp som et truende uvær over horisonten.

LES OGSÅ: Da politikerkollegene bare stemte ja til forslaget, fikk Jan Birger nok

Energikrevende produksjon

Hovedproblemet er utslipp av store mengder avgasser fra våre moderne og energikrevende produksjonsformer og transportmåter. Her renner mange bekker sammen, noen små, andre store. Av de aller største er byggebransjen som oppgis til globalt å stå for 40 prosent av de samlede klimagassutslippene. Dette skyldes først og fremst at produksjon og transport av materialer til nybygg fører til store utslipp.

LES OGSÅ: – Flere leiligheter er svaret på forgubbingen i Færder

Det er altså enorme miljøgevinster å hente på denne sektoren. Her peker to hovedveier seg ut:1. Å bygge mindre i volum pr bygg og i antall og 2. dreie byggevirksomheten over fra nybygg til gjenbruk av eksisterende bygningsmasse.

Grønn byggallianse

Heldigvis er også næringen selv på ballen. For det først er det dannet en forening, Grønn byggallianse, med ca 300 medlemmer fra hele verdikjeden innen bygg- og eiendomssektoren med visjonen «Å utvikle norsk bygg- og eiendomssektor slik at hensyn til miljø og bærekraft skal bli det selvfølgelige valget.»

Og, i Oslo arrangeres i disse dager Nordens største arkitekturfestival og en av verdens viktige møteplasser for diskusjon av arkitektur og byutvikling. Festivalen med utstillinger, foredrag mm. varer frem til 24. november. Den burde i alle fall besøkes av alle nye og gamle medlemmer i kommunens Utvalg for bygge- og arealsaker (UBA) for å oppdatere seg på det som nå rører seg i fagmiljøet, før de fatter sine vedtak i utvalget.

LES OGSÅ: Utbyggingen i Velleskogen er massiv og ute av proporsjoner

På festivalens hjemmeside leser vi at «Festivalen leter etter urbane og arkitektoniske løsninger for en verden hvor livskvalitet og miljø settes foran økonomisk vekst.» Her formuleres visjonen om «nedvekst» (eng. degrowth) som også er hovedtema for festivalen. «Nedvekst» synes helt nødvendig, men vil kreve store omstillinger i bransjen. Trolig må det tilsettes offentlige glidemidler med en miks av stimuleringstiltak og reguleringer for å få til nødvendige endringer raskt nok.

Også et spørsmål om etikk

Med dette settes vår lokale byutviklingsdebatt inn i et miljøperspektiv. Nybygg/store ombygginger må legges under lupen og nitid undersøkes for relevans og nødvendighet før prosjekter gis grønt lys av politikerne. De må også huske på at hver eneste kvadratmeter som produseres, belaster kommunens miljøregnskap på debetsiden.

Det å bygge er ikke lenger bare et spørsmål om penger, arealforvaltning, reguleringsplaner, eiendomsrett og estetikk, men også om etikk! I den nye virkeligheten blir spørsmålet om bygget kan forsvares i et kritisk miljøperspektiv, få høyeste prioritet. Når kommunen tar etiske krav inn i sitt planverk, tas det konkrete grep som etterlyst av utålmodige og urolige ungdommer også her i kommunen. Da tenker vi globalt og handler lokalt.

LES OGSÅ: Nå bygges det igjen på Jarlsø: – Salget har gått veldig bra

Trenger vi det?

Jeg har tidligere luftet min mistanke om at mye av det som er bygget i Tønsberg de siste tiårene, har vært unødvendig i den forstand at byggingen ikke har dekket reelle behov for flere boliger i kommunen, dvs. boliger for personer/familier som må skaffe seg et sted å bo bl.a. som følge av jobbskift.

Så kanskje er det egentlig boliger nok i kommunen nå og for en god stund fremover, arbeidskraftetterspørselen, de mange igangsatte byggeprosjektene og de antakelig mange ubebodde leilighetene tatt i betraktning. For å forstå den reelle boligsituasjonen i kommunen/behovet for nybygg, og gjøre riktige vedtak, bør kommunen snarest skaffe seg oversikt over dette sakskomplekset.

Som virkemidler i sin boligpolitikk bør kommunen:

• av miljømessig etiske grunner utøve streng regulering av bygging som dekker «kunstige» behov som bygging av ferieleiligheter, nr 2 og 3 leiligheter, leiligheter for utleie/spekulasjon osv.

• vurdere boplikt for å begrense antallet fjerneiere og samtidig sikre at alle boligeiere i kommunen betaler skatt til Tønsberg. Det bør også vurderes eiendomsskatt.

Bygg annerledes

Byggsektoren må bremse ned for å redusere miljøutslippene, men ikke stoppe opp. Vi trenger mer enn noen gang en oppegående byggebransje, men vi må begynne å bygge annerledes og mindre nytt.

På samme måte må også andre bransjer snarest bremse opp og spørre seg hvordan de på beste måte kan bidra i alle tiders gigadugnad for en bærekraftig utvikling. Kanskje må vi rygge litt og ganske sikkert sladde ut noen deler av vår, historisk sett, ganske ekstreme livsform. Men med omformulerte utgangspunkter får jo menneskene en ny sjanse til vise sine fantastiske evner til problemløsning og tilpasning ved å utvikle nye, mer miljøvennlige produksjonsformer og en mer miljøvennlig livsstil. Det ligger ikke så lite av et fremtidshåp i dette!

PS. Hvis organiserte konkurranser byer imellom overhodet kan sies å være noe særlig mer enn brød og sirkus, kan vi kanskje håpe at den noe pesete konkurransen «Årets sentrum» (mye næringslivsmoro i kulissene der kan en tro), om ikke lenge kan erstattes med en langt vesentligere konkurranse om hvilken by som har det sterkeste miljøregnskapet – DET hadde vært noe å jobbe for, Tønsberglivet! «Kom til Norges miljøby nr.1! Heia Tønsberg!»

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags