Bør Tangen passe på penga våre?

Heming Olaussen, landsstyremedlem i SV

Heming Olaussen, landsstyremedlem i SV Foto:

Av
DEL

LeserbrevDet stormer rundt ansettelsen av den genierklærte Nicolai Tangen som ny sjef for det norske oljefondet. Saken er utrolig viktig – det er tross alt 10.000 milliarder kroner (pluss/minus) han skal forvalte på vegne av den norske stat. Altså deg og meg. Vår felles sparegris, som vi bl.a. ser verdien av i dag, under korona-pandemien.

Jeg kjenner ikke Nicolai Tangen. Jeg synes luksusseminaret hans i USA var uspiselig, og avslørte en holdning til luksusforbruk som vi er lite vant til her hjemme. Ganske provoserende overfor mange som sliter med å få endene til å møtes. Og med en bismak av vennetjenester; I scratch your back – you scratch mine? 28 millioner i påspandering kan jo bidra til sitt? Men det er ikke det som primært gjør at han er feil valg.

Tangen er blitt styrtrik gjennom 30 år som hedgefondforvalter for selskapene i AKO-gruppen i London, primært Ako kapital. I denne delen av finansnæringen handler det om å vilje til å ta risiko, og satse høyt. Det er «aksjefond på steroider». I følge Espen Sirnes, 1.amanuensis ved Universitetet i Tromsø, er det i hovedsak to ting en hedgefondforvalter gjør som kan gi suksess: Å plukke vinnerinvesteringer som «slår markedet». Og å skaffe klienter, dvs. investorer til fondet. Ingen av disse kvalifikasjonene er aktuelle for oljefondet. Oljefondet har kun en klient: Den norske stat. Og – fondet bør minimere transaksjonskostnader, ikke maksimere dem. Bør drive rimelig, sikkert og trygt. Det har sånn sett et samfunnsoppdrag, og er også underlagt etiske retningslinjer, noe SV fikk gjennom i Stortinget mot sterk motstand fra høyresiden.

Det er en kjent sak at fondets nåværende sjef – Yngve Slyngstad – ved gjentatte anledninger har ønsket å endre oljefondets investeringsprofil i retning større risiko – at man tar valg basert på hva slags bedrifter man tror kommer til å gjøre det bedre enn gjennomsnittet. Kvalifisert gjetning altså. Mye flaks og uflaks. Oljefondet er i dag i praksis et indeksfond, som tar liten risiko, med 85 % av fondet i såkalt passiv forvaltning. 15 % av porteføljen er såkalt aktiv forvaltning. Dette er i tråd med Stortingets og Regjeringas (Finansdepartementets ønsker). Spørsmålet blir derfor om Norges Bank-sjef Øystein Olsen – i sin iver etter å ansette Tangen – også ønsker å endre oljefondets profil? Å spekulere mer, å satse høyere? Da har han valgt rett mann. Det er all grunn til å tro at Tangen vil ha fokuset sitt på «aktiv forvaltning». Det er det han kan. Det er der han har tjent pengene sine. Men det er ikke det vi – folket – trenger. Fondet har tjent de store pengene på passiv forvaltning. Vi bør fortsette med denne strategien.

Det er mange kritiske vinklinger på ansettelsen av Tangen. Representantskapet i Norges Bank, ledet av feminist og Høyrepolitiker Julie Brodtkorb, har sendt Øystein Olsen 26 meget kritiske spørsmål om ansettelseprosessen. Den framstår som meget uryddig, for å si det mildt. Det er i tilfelle ikke Tangens feil, men Olsens. En viktigere innvending er spørsmålet om bruk av skatteparadis, som Tangen er en kjent bruker av. Norges offisielle holdning til skatteparadiser er at vi anser dem som uønsket. EU går inn for å få dem bort. De jager nå de største selskapene i verden – Facebook, Google, Amazon – for å tvinge dem til å betale skatt.

Transparency International mener skatteparadiser er noe svineri, med sitt hemmelighold og muligheter for å unngå beskatning. Vi ser hvordan bl.a. korrupte ledere verden over plasserer pengene sine der, mens folket i egne land sulter.

Tangen skal fortsatt ha en eierandel i Ako Capital (Jersey), i følge DN. Andelen er på ca. 5 miliarder kroner. Ikke småtteri m.a.o. Vil Tangen være rett mann til å fronte norsk politikk i forhold til skatteparadiser. Vil ha han legitimitet og troverdighet? Vil det oppstå interessekonflikter når han skal ha to hatter på seg i dette meget viktige spørsmålet?

Men en spesiell omlegging av oljefondet er kanskje ønskelig: Oljefondet skal sikre vår og våre etterkommeres framtid. Bør det ikke da åpnes opp for at fondet også kan gjøre såkalte «grønne investeringer»? I utvikling av grønn industri som kan etterfølge oljeindustrien, som er på vei inn i solnedgangen? Hva skal vi leve av i framtida? – er et velkjent spørsmål i vår tid med klima- og naturmangfoldskrise. Å bruke av oljefondet til å sikre klimanøytrale arbeidsplasser kan vel sees som en sikrere investering i framtida enn å fortsette å spille på døende hester? Også i et slikt perspektiv er Nicolai Tangen feil valg. Han er best i poker.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags