Derfor valgte Færder Ap å snu i Borgheim-saken

OMBESTEMTE SEG: Den folkelige motstanden gjort et sterkt inntrykk på oss. Jeg tror nesten ikke jeg har truffet ett eksemplar av arten «vanlige folk» som synes det er en god idé å bygge boligblokker på disse jordene, skriver Jon S. Andersen.

OMBESTEMTE SEG: Den folkelige motstanden gjort et sterkt inntrykk på oss. Jeg tror nesten ikke jeg har truffet ett eksemplar av arten «vanlige folk» som synes det er en god idé å bygge boligblokker på disse jordene, skriver Jon S. Andersen. Foto:

Av

Det er tre hovedårsaker til at Færder Arbeiderparti har valgt å snu i Borgheim Syd-saken.

DEL

MeningerDet folkelige engasjementet mot utbygging har gjort et sterkt inntrykk på oss, vi har i dag et helt annet fokus på jordvern enn i 2003 og prosjektets størrelse med høyhus og hundrevis av leiligheter. Det passer bare ikke inn i et vakkert landbrukslandskap.

I 2003 ble jordene syd for Tinghaughøyden vedtatt omdefinert fra landbruksformål (LNF) til bolig- og næringsformål. Den gangen stemte Arbeiderpartiet for at området fortsatt skulle være forbeholdt landbruk.

Arbeiderpartiet skal være et forutsigbart parti. Forutsigbarhet er grunnleggende viktig for både innbyggere og næringsliv. Vi har gjennom de 16 årene siden vedtaket i 2003 resonnert at når et område først har blitt lagt inn i kommuneplanen- selv om vi i utgangspunktet var imot – har eierne av  området fått en juridisk rett til å utvikle området. Derfor har vi ved alle senere korsveier stemt imot å tilbakeføre området til LNF.

I dag er det lett å se at det ikke var klokt  å tenke slik, av flere grunner.

Jordvern i fokus

Jordvern har et langt sterkere fokus i dag enn det hadde i 2003, både nasjonalt og lokalt. Dersom noen i dag hadde foreslått at det skulle bygges boliger på jordene på Borgheim syd,  ville trolig et samlet politisk miljø i Færder gått imot.

I dag ville Fylkesmannen uansett stoppet prosjektet.

 I 2003 ble om lag 14 000 dekar dyrka mark omdisponert til andre formål enn landbruk. I 2017 var antallet dekar omdisponert  mark dramatisk redusert – til 4000 dekar (Kilde: KOSTRA). Det sier litt om det økte fokuset det har blitt på dette temaet i løpet av relativt kort tid. Vi må også ta inn over oss dette, og er en viktig årsak til at vi til slutt endte opp med å foreslå tilbakeføring til LNF.

Dramatisk størrelse

I tillegg har prosjektet vokst dramatisk i størrelse siden 2003. Den gang var det snakk om relativt få boliger og mye næring på området. Gjennom årenes løp har prosjektet vokst betydelig. De skissene som foreligger i dag, med en bymessig bebyggelse med høyhus, passer ikke inn i landskapsbildet. Når du kommer kjørende nordover fra Tjøme i dag, er Tinghaughøyden med det gamle rådhuset det store blikkfanget i et ellers åpent jordbrukslandskap.

Dersom prosjektet hadde blitt realisert, ville det kommet høye blokker i forkant av høyden og det ville gitt et helt annet inntrykk av landskapet. Arkitekten har lagt inn siktlinjer og andre avdempende tiltak for å bøte på synsinntrykket. Alle som har sett slike store prosjekter bli realisert, vet at når et område først er ferdig utbygget, kommer ikke disse linjene like klart fram som på tegningene i forkant. Ørsnes brygge er et godt eksempel på dette.

Motstand gjør inntrykk

Den folkelige motstanden gjort et sterkt inntrykk på oss. Jeg tror nesten ikke jeg har truffet ett eksemplar av arten «vanlige folk» som synes det er en god idé å bygge boligblokker på disse jordene. For oss politikere, som lever av innbyggernes tillit,  skulle det nesten bare mangle at vi ikke tok inn over oss denne folkelige motstanden.  Det er bare å gi kudos (ros) til aksjonistene som i en årrekke har stått på – ved enhver korsvei – for å tilbakeføre området.

Engasjement nytter – dere vant til slutt!

Som jeg skrev innledningsvis, skal Arbeiderpartiet være et forutsigbart parti for både innbyggere og næringsliv. Vi skal ikke være et parti som snur kappen etter vinden. I denne saken har det gjennom mange år og via en rekke politiske vedtak,  kommet tydelige signaler fra et stort flertall i det politiske miljø om at vi ønsker utbygging. Dette har medført at utbyggerne har brukt en god del penger på å utvikle området.

Når vi nå snur og trolig får med oss et flertall for å tilbakeføre området til LNF neste gang kommuneplanen rulleres, synes vi det er rimelig at utbyggerne kompenseres for i alle fall en del av de utgiftene de har hatt – selv om den juridiske vurderingen som er foretatt viser at kommunen ikke er pliktig til dette. Færder skal være en næringsvennlig  kommune. Forhåpentligvis kan vi komme fram til en minnelig ordning som både utbyggerne og kommunen kan leve med.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags