Det indre liv i Smiths Venner

Kåre Johan Smith

Kåre Johan Smith Foto:

Av
DEL

MeningerBCC utbrer seg stadig mer i lokalsamfunnet rundt Brunstad og oppmerksomheten i det offentlige rom handler i stor grad om bygningsmasse og økonomi. Jeg antar at organisasjonens indre liv også kan være av offentlig interesse for å forstå dette merkelige fenomenet. Kåre Smith, som formelt ikke har noen posisjon i virksomheten, men allikevel styrer det hele ned på detaljnivå, har lagt ut på YouTube en av sine taler i sommerens stevne. Det gir noen muligheter til å gjøre virksomhetens indre liv litt bedre kjent for folk flest.

Smiths Venner har et floskelsett bestående av anslagsvis 500 faste ord og uttrykk, som sammen med omtrent det samme antall utvalgte bibelsitater utgjør deres unike vokabular. Dette stammespråket virker kjent, trygt og samlende for de som er innenfor, og ubegripelig eller meningsløst utenfor. Møtene handler stort sett om å sette sammen disse begrepene og skriftstedene på nye måter. Som medlem viser man at man «er med» gjennom å følge oppmerksomt med på utlegningen av disse forholdsvis begrensede tanker og ideer, selv om man har hørt omtrent det samme tusenvis av ganger tidligere.  Dersom noen skulle si at dette var langtekkelig og lite givende, hadde man satt seg selv utenfor det gode selskap og ville nok snart få et tilbud om å ydmyke seg, eventuelt forslag om forbønn.

I denne talen på årets sommerstevne benytter Kåre Smith seg av 51 Smithevenn-floskler og 6 skriftsteder, i en så ordinær kombinasjon at den blir et klassisk eksempel på innholdet i møtene. Talen starter med en alvorstung beskrivelse av hvilke følger våre valg har for oss selv, for barna og for etterslekten. Det gravalvorlige handler om er at folk flest ikke har lyst til å være under innflytelse av hverken det ene eller det andre, men ønsker å tenke selv og gjøre egne valg. Å være et fritt, tenkende menneske omtaler han som «en paradis-tilværelse hvor man treffer sine egne valg og har god samvittighet». I normal forstand lyder dette som gode leveregler, men i Smithevenn-universet er det risikosport. Det advares med stort alvor mot å tenke selvstendige tanker. Det har dødelig utgang; intet håp, ingen framtid. Du skal ikke arve Guds rike!

Begrepet synd handler primært om de tanker man tenker. Behovet for å tenke selv og gjøre egne vurderinger omtales som «lysten til å synde» og med en gang man merker slike tendenser hos seg selv, må man slå hardt ned på det i sitt eget indre.

Derfra går han i talen over til å snakke om de som lager splid. De som ikke kan innordne seg på vanlig vis, og «ikke en gang har vanlig folkeskikk». Tordentalen kan leses som en offentlig irettesettelse av alle som misliker penge- og dugnadsmaset eller har behov for å diskutere andre viktige temaer. Du synder dersom du har avvikende synspunkter og tenker selv, og dersom du kritiserer interne forhold, utsetter du både deg selv og din familie for stor fare, her og i det hinsidige. Derfra gir han en sømløs overgang til fordømmelse av «å blande seg i andres saker». Det vil ha skjebnesvangre følger når du står for Guds domstol. Middelalderens skremsler er altså fortsatt gangbare talemåter på Brunstad.

Budskapet kan bli litt lettere å forstå for utenforstående, dersom det ses i lys av de sterke konflikter som ulmer under overflaten. Den som stusser over den plutselige rikdommen hos enkelte ledende personer og undrer om det kan ha en sammenheng med at de sitter midt i en uoversiktlig kontantstrøm med dårlige kontrollrutiner, utsetter seg selv for stor fare.  Slikt er nettopp «å blande seg i andres saker» – hvilket altså vil straffes hardt på dommens dag. Med en gang fristelsen til å tenke og diskutere slike saker melder seg i mitt indre, må jeg slå hardt ned på det. «Å ta tankene til fange» er en populær Smithevenn-floskel.  

Hvorfor har Kåre Smith har fortsatt ikke møtt til vitneavhør i den 70-millioners underslagssaken i Nederland, som indirekte belyser forsamlingens dårlige kontrollrutiner? Siste innkalling var til Follo Tingrett den 19. desember 2017.

Kåre Smith hevdet i en tidligere tale at alt det grunnleggende er som i tidligere tider – «ikke en tøddel er forandret». Til tross for at forsamlingen fullstendig har endret virksomhetsidé, fra åndelig fellesskap til eiendomsselskap. Men flosklene er de samme, selv om enkelte har gått ut av bruk. For eksempel «Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning» som var hyppig forekommende i forkynnelsen for 50 år siden, men som nå er helt borte. En annen vesentlig endring er at skatteunndragelse og enhver form for uredelighet var fullstendig diskvalifiserende i tidligere tider. Det ble omtalt som «kjeltringstreker» av forrige generasjons ledere og medførte taleforbud i forsamlingen.

Det er forunderlig at tusenvis av kloke, oppegående mennesker underkaster seg et slikt regime. Det sier noe om hvilken makt lederen har over medlemmene, og det gir en bestemt valør til det tøyelige begrepet frivillighet. 

Oppskriften på hvordan drifte en sekt er enkel:

1.            Gi dem noe å tro på

2.            Be dem gi fra seg pengene sine

3.            Beslaglegg all deres tid

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags