Dårlig byggesaksbehandling i Tønsberg

KRASS: Rådmannen i Tønsberg viser liten respekt for lovverket i byggesaken på Husøy, mener Paul Grøtvedt.

KRASS: Rådmannen i Tønsberg viser liten respekt for lovverket i byggesaken på Husøy, mener Paul Grøtvedt. Foto:

Av

I Strandveien på Husøy er det søkt om tillatelse til å rive to eneboliger og som erstatning bygge en ny og større enebolig med sekundærbolig «fint» plassert i strandsonen. Rådmannen i Tønsberg kommune innstiller på tillatelse, da boligprosjektet ifølge saksbehandler tilfredsstiller de krav som er fremsatt i Plan- og bygningslovens §§ 29-1 og 2 og kommuneplanen § 1.16 og § 2.2.5.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Rådmannen i Tønsberg kommune innstiller på tillatelse, da boligprosjektet ifølge saksbehandler tilfredsstiller de krav som er fremsatt i Plan- og bygningslovens §§ 29-1 og 2 og kommuneplanen § 1.16 og § 2.2.5.

Rådmannens innstilling med begrunnelser, sett i forhold til lovverket, er interessant lesning. Spesielt gjelder det saksbehandlers redegjørelse og tolkning av nybyggets visuelle kvaliteter og tilpasningen til omgivelsene. Nå det gjelder kravet om at den nye boligen skal ha gode visuelle kvaliteter i seg selv, så mener rådmannen at de holder mål, uten at det gis en eneste begrunnelse eller forklaring. Rådmannens påstand på det punkt henger i løse luften og har null verdi i vurderingen av tiltakets visuelle kvaliteter etter loven. Innstillingen på det punkt er ikke bare mangelfull, den er også ugyldig med henblikk på et politisk vedtak.

Hvis vi skal holde oss til lovens krav om de visuelle kvalitetene så må rådmannens vurdering begrunnes. Det holder ikke bare å si at de visuelle kvalitetene er gode nok, eller at plasseringen av boligen er like god. Nå har ikke rådmannen behandlet boligens plassering i området like sløvt og arrogant. Nei, her er det gjort grundig arbeid både i felten og i analysen av boligens arkitektur. La meg først gå inn på bygningskroppens formstruktur. I hovedtrekk består den av tre sammenkoblede volumer med selvstendige takformer.

LES OGSÅ: Inkompetansen i byggesaker, en verkebyll

Det kan ligne på sadeltak, men ingen av takvinklene er like, det dreier seg snarere om en vilkårlig repetisjon av ulike skråtak som visuelt får bygningskroppen til å miste sin karakter av et enhetlig bygningsvolum, det vil si en arkitektonisk orden. På en måte er bygningskroppens ulike volumer i konstant opprør med seg selv. Derfor markerer det nye boligprosjektet seg også i lokalmiljøet som et arkitektonisk fremmedelement, både i volum og opphakket formstruktur.

LES OGSÅ: Arkitektonisk klimanøytralitet og miljøkriminalitet

Formrot

Med tanke på bygningens eventuelle visuelle kvaliteter, de egenskaper innstillingen ikke nevner, så forstår vi nå hvorfor de ikke omtales. I det formrotet boligen består av finnes det nemlig ingen gode visuelle kvaliteter. Alle bygningselementene, fra vegger, vinduer, takvinkler, balkonger og terrasser fremstår helt uten samordnende struktur og estetiske proporsjoner, slik også med vinduenes dimensjoner og plassering.

LES OGSÅ: Lokaldemokratiet fungerte perfekt her, så lenge alle holdt kjeft

Der sjelden å se en arkitekttegnet bolig med så dårlig styring over den skapende formgivningen. Her har tiltakshaver hatt for mange sprikende krav som arkitekten ikke har klart å samordne til en arkitektonisk enhet. Sett i forhold til bebyggelsen i bakkant, som består av konvensjonelle eneboliger med små variasjoner i formstruktur, kan man ikke si at den nye prosjekterte eneboligen er særlig godt tilpasset den eksisterende bebyggelsen.

LES OGSÅ: Estetikken som forsvant fra arkitekturen

Det omsøkte tiltaket, altså eneboligen, er nærmest for en arkitektonisk bastard å regne, som ikke passer inn i noen form for bebyggelse. Hvorfor saksbehandler, som er jurist, og rådmannen har vært så velvillige i sine vurderinger, kan i alle fall ikke bero på estetisk kompetanse og formanalytiske kunnskaper. Plassering av boligen midt i den sårbare strandsonen tyder da heller ikke på at den kommunale dømmekraften i byggesaker har hatt særlig respekt for lovverket.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken